Fibromyalgi - Langvarige smerter

Fibromyalgi forbindes først og fremst med langvarige, utbredte smerter, men tilstanden kan merkes på mange andre måter. Søvnproblemer, utmattelse, konsentrasjonsvansker, mageplager, hodepine og svimmelhet er blant plagene som kan opptre sammen med smertene.

Søker du etter 100 symptomer på fibromyalgi, er det viktig å vite at det ikke finnes en offisiell sjekkliste der alle har de samme symptomene. Listen nedenfor samler vanlige symptomer, beskrivelser og plager som er omtalt i fagkilder. Den kan gi et bedre språk for det du opplever, men kan ikke brukes til å stille en diagnose.

De vanligste symptomene ved fibromyalgi

Fibromyalgi er en langvarig smertetilstand med smerter i store deler av kroppen. Smertene kan flytte på seg, variere fra dag til dag og komme i både mildere og vanskeligere perioder. Mange opplever også at nervesystemet reagerer sterkere på smerte og andre sanseinntrykk.

De sju plagene som ofte trekkes frem som særlig belastende, er:

1. Utbredte muskelsmerter
2. Ekstrem utmattelse, også kalt fatigue
3. Søvn som ikke føles restituerende
4. Hjernetåke med konsentrasjons- og hukommelsesvansker
5. Økt følsomhet for berøring, også kalt allodyni
6. Irritabel tarm med magesmerter, oppblåsthet eller endret avføring
7. Svimmelhet eller en følelse av at omgivelsene beveger seg

Det er ikke slik at disse plagene alene betyr at du har fibromyalgi. Flere andre sykdommer kan gi lignende symptomer, og legen må vurdere helheten.

100 symptomer på fibromyalgi

Listen er delt inn i temaer for at den skal være lettere å lese. Flere punkter beskriver varianter av samme plage. Du trenger ikke kjenne deg igjen i alle, og noen av symptomene kan skyldes andre tilstander.

Smerter og ømhet

1. Verk i store muskelgrupper
2. Dype muskelsmerter
3. Brennende muskelsmerter
4. Smerter som flytter seg mellom ulike kroppsdeler
5. Smerter som varierer fra dag til dag
6. Smerter som blir verre i perioder
7. Smerter i nakken
8. Smerter i skuldrene
9. Smerter mellom skulderbladene
10. Smerter i ryggen
11. Smerter i korsryggen
12. Smerter i hofter eller sete
13. Smerter i armer
14. Smerter i ben
15. Smerter i hender
16. Smerter i føtter
17. Smerter i kjeveområdet
18. Hodepine sammen med kroppssmerter
19. Ømhet i huden
20. En følelse av at kroppen er sår ved lett berøring

Utmattelse og energisvikt

1. Vedvarende tretthet
2. Ekstrem utmattelse
3. Lite overskudd etter vanlig aktivitet
4. Følelse av å være utslitt når du våkner
5. Energisvikt gjennom dagen
6. Behov for hyppige pauser
7. Vansker med å hente seg inn etter aktivitet
8. Forverret slitenhet etter fysisk belastning
9. Forverret slitenhet etter psykisk belastning
10. Følelse av at små oppgaver krever mye energi

Søvn og restitusjon

1. Vansker med å sovne
2. Urolig nattesøvn
3. Mange oppvåkninger
4. Følelse av å ikke være uthvilt om morgenen
5. Søvn som ikke gir nok hvile
6. Søvnproblemer som forsterker smertene
7. Søvnproblemer som forsterker stivhet
8. Søvnproblemer som reduserer energien
9. Søvnmangel
10. Rastløse bein

Hjerne, humør og mental kapasitet

1. Hjernetåke, også kalt fibrotåke
2. Konsentrasjonsvansker
3. Hukommelsesvansker
4. Glemsomhet
5. Vansker med å finne riktige ord
6. Forvirring
7. Følelse av å være mentalt overbelastet
8. Svekket orienteringsevne
9. Vansker med å holde oversikt
10. Vansker med å følge en samtale når du er sliten
11. Humørsvingninger
12. Nedstemthet
13. Depressive symptomer
14. Angstplager
15. Indre uro
16. Større sårbarhet ved stress
17. Bekymring for uforutsigbare symptomer
18. Følelse av å miste kontroll over hverdagen
19. Vansker med å planlegge flere aktiviteter
20. Behov for mer tid til mentale oppgaver

Prikking og andre sanseforstyrrelser

1. Prikking i huden
2. Brennende følelse i huden
3. Mauring i hender eller føtter
4. Ilende følelse i armer eller ben
5. Nummenhet
6. Lokale kuldegufs
7. Frysninger uten tydelig kulde
8. Kløe som ikke lindres av å klø
9. Trykkfølelse i leggen
10. Prikking under fotsålen
11. Brennende følelse mellom eller ved skulderbladene
12. Ubehagelige nerveaktige fornemmelser
13. Økt smerte ved vanlig berøring
14. Smerte fra klær mot huden
15. Smerte fra sengetøy mot kroppen
16. Sterkere reaksjon på trykk
17. Følelse av at huden er overfølsom
18. Synsforstyrrelser
19. Øresus
20. Munntørrhet

Svimmelhet, hode og balanse

1. Svimmelhet
2. Vertigo, med følelse av at rommet beveger seg
3. Letthodethet
4. Ustøhet
5. Følelse av dårlig balanse
6. Hodepine
7. Spenningsfølelse i hodet
8. Kvalme sammen med svimmelhet
9. Svimmelhet ved anspente nakkemuskler
10. Vansker med hverdagslige oppgaver på grunn av svimmelhet

Mage, tarm og andre kroppslige plager

1. Magesmerter
2. Magekramper
3. Oppblåst mage
4. Mye luft i magen
5. Fordøyelsesbesvær
6. Kvalme
7. Diaré
8. Forstoppelse
9. Hyppige toalettbesøk
10. Følelse av klump i halsen

Noen kilder omtaler også blæreplager, kroniske underlivssmerter, indre frostfølelse og stivhet i forbindelse med fibromyalgi. Slike plager bør vurderes individuelt, fordi de kan ha mange ulike årsaker.

Hva kjennetegner smertene ved fibromyalgi?

Fibromyalgismerter er ofte utbredte og har vart over lang tid. De kan kjennes som verk, svie eller dype muskelsmerter. Intensiteten kan svinge, og enkelte får perioder der plagene blusser opp. Stress, sykdom, overbelastning og dårlig søvn kan hos noen henge sammen med slike forverringer, men utløsende faktorer varierer.

Fibromyalgi fører ikke til betennelse eller ødeleggelse av ledd og muskler. Det betyr likevel ikke at smertene er innbilte. Fagkilder beskriver endret smertebehandling i sentralnervesystemet, slik at smertesignaler kan oppleves sterkere enn normalt.

Når bør du kontakte lege?

Bestill time hos fastlegen dersom du har utbredte smerter som varer, eller dersom tretthet, søvnproblemer og kognitive plager gjør hverdagen vanskelig. Skriv gjerne ned når symptomene startet, hvor de sitter, hva som gjør dem bedre eller verre, og hvordan søvnen påvirkes.

Legen stiller ikke diagnosen ut fra én enkelt blodprøve. Vurderingen bygger på samtale, undersøkelse og kriterier for utbredte smerter over tid. Blodprøver kan brukes for å undersøke andre sykdommer som kan gi lignende plager. Det er også viktig å nevne nye eller tydelig endrede symptomer, selv om du allerede har fått en fibromyalgidiagnose.

Prikking og nummenhet kan ha flere forklaringer. Ved vedvarende eller uttalte nerveplager kan det være nyttig å lese om polynevropati symptomer arsaker behandling, men informasjon på nett erstatter ikke en medisinsk vurdering.

Søk rask medisinsk hjelp ved plutselig lammelse, nye talevansker, sterke brystsmerter, alvorlig tungpust, plutselig kraftig hodepine eller andre akutte symptomer. Slike tegn skal ikke avskrives som fibromyalgi.

Hvordan behandles fibromyalgi?

Det finnes ikke én behandling som passer for alle. Målet er vanligvis å redusere smerter, bedre funksjon og gjøre hverdagen mer håndterlig. Tiltakene bør tilpasses energinivå, søvn, øvrige sykdommer og hva du tåler.

Tilpasset aktivitet og pauser

Regelmessig, rolig aktivitet kan hjelpe mange over tid. Start på et nivå som er mulig å gjenta, og øk forsiktig dersom kroppen tåler det. En fysioterapeut kan hjelpe med å tilpasse bevegelse, styrke og hvile. Det er ofte mer nyttig å finne en jevn rytme enn å presse seg hardt på gode dager og bli liggende lenge etterpå.

Søvnvaner

Faste tider, mindre skjermbruk sent på kvelden og forsiktig bruk av koffein og alkohol kan støtte bedre søvn. Søvnvansker bør tas opp med lege, særlig ved mistanke om pustestopp eller uttalt uro i beina.

Kunnskap og samtalebehandling

Forståelse av tilstanden kan gjøre symptomer og bekymringer lettere å håndtere. Samtalebehandling, blant annet kognitiv atferdsterapi, kan gi verktøy for smertehåndtering og hverdagsmestring. Det betyr ikke at smertene bare sitter i tankene.

Legemidler

Vanlige smertestillende har ofte begrenset effekt ved fibromyalgi. Legen kan vurdere enkelte andre legemidler for smerter eller søvn, men virkningen varierer og bivirkninger må tas med i vurderingen. Ikke start, stopp eller endre medisiner uten å snakke med lege eller apotek.

Vanlige spørsmål om fibromyalgi

Kan 100 symptomer bety at jeg har fibromyalgi?

Nei. En lang symptomliste kan ikke stille diagnosen. Fibromyalgi vurderes ut fra mønsteret av utbredte, langvarige smerter og andre plager, samtidig som legen vurderer andre mulige årsaker.

Er fibromyalgi bare smerter?

Nei. Smerter er det vanligste kjennetegnet, men mange opplever også utmattelse, søvnproblemer, hjernetåke, hodepine, svimmelhet og irritabel tarm. Symptomene varierer mye fra person til person.

Kan symptomene komme og gå?

Ja. Mange har både bedre og verre perioder. Smertene kan variere i styrke og flytte seg mellom ulike deler av kroppen. En forverring betyr ikke nødvendigvis at det har oppstått en ny sykdom, men nye symptomer bør likevel vurderes.

Finnes det en enkel test for fibromyalgi?

Det finnes ikke én enkelt test som bekrefter tilstanden. Legen bruker sykehistorien, en klinisk vurdering og eventuelt undersøkelser for å utelukke andre tilstander.

Hva kan jeg gjøre før legetimen?

Lag en kort symptomdagbok i noen dager eller uker. Noter smerter, søvn, energi, aktivitet, mageplager og situasjoner som påvirker formen. Ta også med en liste over medisiner og kosttilskudd.

Oppsummering

Fibromyalgi kan innebære langt mer enn smerter. De mest fremtredende plagene er ofte utbredt verk, utmattelse, søvnproblemer, hjernetåke, økt berøringsfølsomhet, mageplager og svimmelhet. En oversikt over 100 symptomer på fibromyalgi kan hjelpe deg med å beskrive hverdagen, men ikke med å stille diagnosen selv.

Snakk med fastlegen hvis plagene varer eller påvirker arbeid, søvn, aktivitet eller livskvalitet. Med riktig utredning, tilpasset aktivitet, søvnstøtte og individuell oppfølging kan mange finne bedre måter å håndtere symptomene på.

Du kan også lese mer om fibromyalgi symptomer og fibromyalgi symptomer for en annen oversikt over tegn, utredning og veien videre.

Informasjonen er generell og erstatter ikke råd fra lege, fysioterapeut eller annet kvalifisert helsepersonell. Ved akutte eller alvorlige symptomer skal du kontakte helsehjelpen.

Faglig grunnlag

Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i informasjon fra Helsenorge, NHI.no og den oppgitte fagartikkelen fra Grimstad Fysikalske. Innholdet er bearbeidet med egne formuleringer og skal ikke forstås som en individuell medisinsk vurdering.