Et sunt og hjertevennlig kosthold med mer grønnsaker, fisk og fullkorn
Et hjertevennlig kosthold bygger på mer grønnsaker, fisk og fullkorn, og mindre salt, sukker og mettet fett. Her får du enkle råd som kan fungere i hverdagen.
Et hjertevennlig kosthold bygger på mer grønnsaker, fisk og fullkorn, og mindre salt, sukker og mettet fett. Her får du enkle råd som kan fungere i hverdagen.
Et hjertevennlig kosthold handler ikke om å spise perfekt. Det handler om å gjøre flere gode valg over tid, med mer grønnsaker, frukt, bær, fisk, belgvekster og grove kornprodukter. Samtidig kan det være lurt å begrense salt, sukker, rødt og bearbeidet kjøtt, samt mat med mye mettet fett.
Denne typen kosthold kan bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom og er relevant både for deg som ønsker å ta vare på hjertet, og for deg som allerede følger opp blodtrykk eller kolesterol. Her får du en praktisk oversikt over hva du kan spise mer av, hva du kan bytte ut, og hvordan du kan gjøre endringene enklere i hverdagen.
Et hjertevennlig kosthold er variert og næringsrikt. Hovedvekten ligger på matvarer som gir fiber, vitaminer, mineraler og umettet fett. Det betyr ikke at enkeltmatvarer må forbys. Helheten i kostholdet og vanene du klarer å følge over tid, er viktigst.
Et godt utgangspunkt er å la måltidene inneholde flere av disse matvarene:
Samtidig kan du gradvis redusere mengden salt, sukkerholdig mat og drikke, bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og fete meieriprodukter. Små bytter kan være mer realistiske enn å legge om alt på én gang.
Grønnsaker, frukt og bær kan inngå i alle dagens måltider. De gir kostfiber og gjør det lettere å få variasjon i både smak og farge. Et praktisk mål er minst fem porsjoner hver dag, gjerne fordelt utover dagen.
Du kan for eksempel:
Det er ikke nødvendig å kjøpe spesielle produkter. Vanlige råvarer som gulrøtter, kål, løk, tomater, epler, appelsiner og frosne bær kan brukes på mange måter.
Kostfiber bidrar til metthet og en regelmessig fordøyelse. Et fiberrikt kosthold kan også være gunstig for kolesterolet. Gode kilder er fullkornsbrød, havregryn, byggryn, fullkornspasta, fullkornsris, poteter, grønnsaker, frukt, nøtter og belgvekster.
Når du handler brød, kan Brødskalaen gjøre valget enklere. Se etter brød som er merket grovt eller ekstra grovt. Du kan også bytte litt etter litt, for eksempel ved å velge havregryn til frokost, fullkornspasta til middag eller bygg i en suppe.
Havre og bygg inneholder betaglukaner, en type fiber som kan bidra til å redusere kolesterolet. Et enkelt hverdagsvalg kan derfor være havregrøt, grovt brød eller byggryn i en varm middag.
Fett er en naturlig del av kostholdet, men typen fett har betydning. Mettet fett finnes blant annet i smør, fløte, fete oster og en del rødt og bearbeidet kjøtt. Umettet fett finnes ofte i planteoljer, nøtter, frø, avokado og fisk.
Et hjertevennlig bytte kan være å:
Poenget er ikke å unngå alt fett. Målet er å la umettet fett oftere erstatte mat med mye mettet fett.
Fisk kan være en god proteinkilde i et hjertevennlig kosthold. Prøv å variere mellom mager fisk som torsk og sei, og fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Fisk kan brukes til middag, i salat eller som pålegg.
Bønner, linser og erter gir fiber og kan brukes i supper, gryter, salater og taco. De kan også erstatte noe av kjøttet i en middag uten at retten trenger å bli komplisert.
Rødt og bearbeidet kjøtt kan du heller spise sjeldnere. Bearbeidede produkter som pølser, bacon, salami og spekemat inneholder ofte både mettet fett og mye salt. Et enkelt første steg kan være å bytte ut ett kjøttmåltid i uken med fisk eller en rett med belgvekster.
Et høyt saltinntak kan bidra til høyere blodtrykk. Mye av saltet kommer fra ferdigmat, brød, pålegg, snacks, sauser og bearbeidede kjøttprodukter, ikke bare fra saltbøssen på bordet.
For å bruke mindre salt kan du:
Smaksløkene kan venne seg til mindre salt over tid. Derfor kan en gradvis reduksjon være lettere å holde fast ved enn en brå endring.
Mye sukker gir lite næring og kan gjøre det vanskeligere å få plass til mer næringsrik mat. Begrens særlig sukkerholdig brus, saft, godteri, kaker, kjeks og søte desserter. Vann er et godt valg som tørstedrikk.
Du trenger ikke gjøre hver søtsak til et problem. Et mer nyttig fokus er hvor ofte søte matvarer og drikker inngår i hverdagen, og om porsjonene har blitt større enn du egentlig ønsker.
En enkel tallerkenmodell kan hjelpe deg å få en god balanse i middagen. La omtrent halvparten av tallerkenen bestå av grønnsaker eller salat. Fyll resten med potet, fullkornsris eller fullkornspasta, og en proteinkilde som fisk, belgvekster eller magert kjøtt.
Du finner flere praktiske råd om tallerkenmodellen forklart dersom du ønsker å planlegge mer varierte måltider.
Et eksempel på en enkel middag er ovnsbakt fisk med poteter, gulrøtter og brokkoli, servert med en dressing basert på yoghurt og urter. En annen mulighet er linsegryte med tomat, løk, paprika og fullkornsris.
For mange er det ikke nødvendig å fjerne egg fra kostholdet. Hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolet i blodet, varierer fra person til person. Ved kjent høyt eller arvelig høyt kolesterol kan det være behov for mer individuelle råd om egg, innmat, rogn og andre kolesterolrike matvarer.
Kaffe kan også inngå i et variert kosthold. Kilder om hjertehelse og kolesterol anbefaler i hovedsak filtrert kaffe fremfor mye ufiltrert kaffe, som presskanne- og kokekaffe. Hvis du har fått konkrete råd av lege, bør de veie tyngst.
Det er ofte enklere å tenke på hva du kan legge til eller bytte, enn på lange lister over forbud. Her er noen forslag:
| Velg oftere | Velg sjeldnere |
|---|---|
| Havregrøt eller grovt brød | Søte frokostblandinger og fint brød |
| Fisk, bønner, linser og erter | Pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt |
| Rapsolje, olivenolje og myk margarin | Smør og andre kilder til mye mettet fett |
| Usaltede nøtter og frø | Salt snacks og salte kjeks |
| Vann som tørstedrikk | Sukkerholdig brus og saft |
| Grønnsaker, frukt og bær | Store mengder søtsaker og bakverk |
Et kolesterolsenkende kosthold bygger på mange av de samme prinsippene, særlig mer fiber og umettet fett og mindre mettet fett.
Kostholdsråd bør tilpasses dersom du har hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes eller nyresykdom. Medisiner, andre sykdommer og behov for vektreduksjon kan påvirke hvilke råd som passer for deg.
Snakk med fastlege, klinisk ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell dersom du trenger en konkret plan. Ikke slutt med foreskrevne medisiner eller endre doseringen uten å avklare det med lege.
Start med en endring du kan gjennomføre ofte, for eksempel å spise mer grønnsaker til middag, velge grovere kornprodukter eller bytte ut en kjøttmiddag med fisk eller belgvekster. Flere små endringer kan til sammen gi et mer hjertevennlig kosthold.
Begrens særlig bearbeidet kjøtt, mye rødt kjøtt, mat med mye salt, sukkerholdig drikke og matvarer med mye mettet fett. Hvor mye som passer, avhenger av helsen din og resten av kostholdet.
Nei. Bruk grønnsaker i ulike farger, urter, sitron, hvitløk, krydder og gode råvarer for å skape variasjon. Fisk, belgvekster, grove kornprodukter og nøtter kan brukes i alt fra raske hverdagsretter til mer mettende helgemåltider.
For mange kan egg inngå i kostholdet. Ved høyt eller arvelig høyt kolesterol bør du spørre helsepersonell om hvor mye som passer for deg.
Et sunt og hjertevennlig kosthold består først og fremst av vanlig, variert mat. Spis mer grønnsaker, frukt, bær, fisk, belgvekster og grove kornprodukter. Velg oftere umettet fett, og begrens salt, sukker, mettet fett og bearbeidet kjøtt. Begynn med ett eller to bytter som passer hverdagen din, og bygg videre derfra.