Velvære

Impetigo (brennkopper) håndbok for helsepersonell om bulløs impetigo, smitte og behandling

Lær å kjenne igjen bulløs impetigo, hvordan brennkopper smitter, hva du kan gjøre hjemme og når lege bør vurdere behandling.

Impetigo (brennkopper) håndbok for helsepersonell om bulløs impetigo, smitte og behandling

Bulløs impetigo er en variant av brennkopper som gir slappe, væskefylte blemmer i huden. Tilstanden skyldes vanligvis toksinproduserende gule stafylokokker og forekommer særlig hos barn. Riktig sårstell, tildekking og god håndhygiene kan begrense smitte, men bulløse eller utbredte forandringer bør vurderes av lege.

Barns hånd med forsiktig tildekket hudforandring og rene bandasjematerialer på et lyst bad

Hva er bulløs impetigo?

Impetigo er en overflatisk bakteriell hudinfeksjon som også kalles brennkopper. Den vanlige formen starter ofte med små blemmer eller væskende områder som senere får tykke, honninggule skorper. Bulløs impetigo skiller seg ut ved at bakteriene produserer et toksin som løsner de øverste hudlagene.

Ved bulløs impetigo oppstår det derfor større, slappe blemmer på hud som ellers kan se ganske normal ut. Innholdet kan være klart eller pussaktig. Når blemmene sprekker, blir det fuktige, røde sårflater som ofte dekkes av tynne, lysebrune skorper.

Brennkopper kan sitte på flere steder, men ansikt og armer eller bein er vanlig. En liten rift, et insektstikk eller et område med eksem kan gjøre det lettere for bakteriene å trenge inn. Infeksjonen kan også oppstå på hud som ikke har vært synlig skadet.

Slik kjenner du igjen bulløs impetigo

Tegnene kan variere, men typiske funn er:

  • slappe, væskefylte blemmer som lett brister
  • rød eller irritert hud rundt blemmene
  • fuktige sårflater etter at blemmene har sprukket
  • tynne, lysebrune skorper
  • flere lesjoner som sprer seg fra ett område til andre deler av kroppen
  • svie, ømhet eller kløe

Vanlig impetigo gir oftere små, avgrensede sår med honninggule skorper. Det er ikke alltid mulig å skille formene sikkert hjemme. Helsepersonell vurderer utslettet ut fra hvordan det ser ut, hvor det sitter og hvordan det har utviklet seg.

Hvordan smitter brennkopper?

Smitten skjer hovedsakelig ved direkte kontakt med væske fra sår eller blemmer. Bakteriene kan også overføres indirekte gjennom hender, håndklær, kluter, sengetøy og andre gjenstander som har fått sårvæske på seg. Barn med nær kontakt i familie, barnehage eller skole kan derfor smitte hverandre.

Inkubasjonstiden er vanligvis 4 til 10 dager. Bulløs impetigo er lite smittsomt blant voksne, mer smittsomt blant barn og svært smittsomt blant nyfødte. Det er ekstra viktig å søke råd raskt dersom et spedbarn får blemmer eller væskende hudforandringer.

Bulløs impetigo behandling

Behandlingen avhenger av hvor utbredte hudforandringene er, hvor barnet eller den voksne er påvirket, og om det er snakk om tilbakefall. Ved bulløs impetigo anbefales legekontakt fordi systemisk antibiotikabehandling ofte kan bli aktuelt, særlig ved mange lesjoner eller forandringer i flere hudområder. Legen avgjør hvilket legemiddel som passer.

Ved små og avgrensede sår kan lege eller apotek gi råd om lokal behandling. Vanlige deler av sårstellet er:

  1. Vask huden forsiktig med såpe og vann.
  2. Fjern bare skorper som løsner lett under vask. Ikke riv av skorper som sitter fast.
  3. Tørk forsiktig med en ren kompress.
  4. Dekk lesjonene med tørre kompresser eller plaster når det er mulig.
  5. Vask hendene grundig etter sårstell og etter at bandasjen er håndtert.

Sårstellet gjentas etter rådene du har fått, ofte to til tre ganger daglig ved lokal behandling. Antiseptiske kremer eller andre legemidler bør brukes i tråd med råd fra helsepersonell. Ikke start med reseptbelagte antibiotika eller bruk rester fra en tidligere behandling på egen hånd.

Det kan være nyttig å lese om naturlegemidler eller kosttilskudd før du prøver alternative produkter på irritert eller åpen hud. Du bør også kjenne til naturmidler bivirkninger før du bruker slike produkter på egen hånd. Naturmidler erstatter ikke behandling av en bakteriell hudinfeksjon.

Når bør lege kontaktes?

Ta kontakt med lege hvis du mistenker bulløs impetigo, særlig når blemmene er mange, sprer seg raskt eller finnes på flere deler av kroppen. Legevurdering er også viktig når barnet har feber, virker slapt eller har tydelige smerter, eller når sårene ikke blir bedre med anbefalt lokal behandling.

Legen kan ta en prøve fra væsken i en ny sprukket blemme eller fra undersiden av en skorpe. Dyrkning og resistensbestemmelse kan være aktuelt ved utbredt infeksjon, tilbakefall, manglende effekt av behandling eller mistanke om utbrudd. Prøven kan hjelpe legen med å velge riktig antibiotika.

Ved alvorlig bulløs impetigo kan sykehusbehandling bli nødvendig. Søk rask medisinsk hjelp hvis et lite barn blir tydelig allment påvirket, hvis hudforandringene utvikler seg raskt eller hvis det er vanskelig å få kontroll på væskende sår.

Slik begrenser du smitte hjemme

God håndhygiene er det viktigste tiltaket. Vask hendene med såpe og vann etter kontakt med hudforandringene, etter sårstell og før matlaging. Barnet bør ha egne håndklær og kluter. Vask tekstiler som har fått sårvæske på seg, og ikke del håndklær eller sengetøy før det er rengjort.

Hold neglene korte for å redusere kloring og videre spredning på huden. Dekk sårene så langt det lar seg gjøre, og kast brukte kompresser i en lukket pose. Vask leker og kontaktflater som flere barn tar på dersom det er flere tilfeller i familien eller barnegruppen.

Det er ikke nødvendig å desinfisere hele hjemmet ved et enkelt tilfelle. Regelmessig rengjøring med såpe og vann, kombinert med håndhygiene og tildekking av lesjonene, er sentralt.

Forelder som vasker hendene etter sårstell ved kjøkkenvasken, med separat håndkle og kompress i nærheten

Når kan barnet gå i barnehagen?

Et barn kan vanligvis vende tilbake når hudlesjonene er under kontroll og sårvæske ikke lenger lett kan overføres til andre. Få, små lesjoner kan i noen tilfeller være godt dekket med plaster eller bandasje. Ved mer utbredte forandringer bør barnet være hjemme til lesjonene er tørre og i god tilheling.

Følg råd fra lege, barnehage og lokale smittevernrutiner. Vurder også barnets allmenntilstand. Et barn som har feber eller er tydelig slapt, bør være hjemme selv om hudforandringene er dekket.

Kan bulløs impetigo gi arr?

Brennkopper er vanligvis en overflatisk infeksjon, og hudforandringene forsvinner som regel uten arr når infeksjonen får ro til å gro. Dypere sår, kraftig kloring eller en mer alvorlig infeksjon kan likevel gi lengre tilheling. Unngå å plukke på skorper og be om en ny vurdering dersom huden ikke gror som forventet.

Vanlige spørsmål om bulløs impetigo

Er bulløs impetigo det samme som brennkopper?

Ja. Bulløs impetigo er en bestemt form for brennkopper. Den gir typisk større, slappe blemmer, mens vanlig impetigo oftere gir små blemmer og honninggule skorper.

Kan voksne få bulløs impetigo?

Ja, men brennkopper forekommer oftest hos barn. Voksne kan også smittes, særlig ved nær kontakt med væskende sår eller blemmer. God håndhygiene og tildekking reduserer risikoen for videre smitte.

Må bulløs impetigo alltid behandles med antibiotika?

Ikke alle hudforandringer krever samme behandling, men bulløs impetigo bør vurderes av lege. Ved bulløse, utbredte eller alvorlige forandringer kan systemisk antibiotika bli nødvendig. Legen vurderer behovet ut fra symptomer, utbredelse og eventuell prøve fra såret.

Kan jeg vaske bort alle skorpene?

Vask forsiktig med såpe og vann, men fjern bare skorper som løsner lett. Fastsittende skorper skal ikke rives av. Dekk deretter til med ren, tørr kompress eller plaster etter råd fra helsepersonell.

Kort oppsummert

Bulløs impetigo er en smittsom, overflatisk hudinfeksjon med slappe, væskefylte blemmer. Vask forsiktig, dekk til lesjonene og vær nøye med håndhygiene. Kontakt lege ved mistanke om bulløs form, utbredte forandringer, tilbakefall eller redusert allmenntilstand. Helseinformasjonen her er generell og erstatter ikke individuell vurdering fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Faglig grunnlag

Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i faginformasjon fra Folkehelseinstituttet, Helsebiblioteket og Oslo legevakts Metodebok/oslo-legevakt). Rådene bør tilpasses av helsepersonell når det gjelder barn, utbredelse og valg av behandling.