Et sunt og hjertevennlig kosthold med mer grønnsaker, fisk og fullkorn
Et hjertevennlig kosthold bygger på mer grønnsaker, fisk og fullkorn, og mindre salt, sukker og mettet fett. Her får du enkle råd som kan fungere i hverdagen.
Svangerskapskløe er vanlig og som regel ufarlig, men sterk kløe uten utslett bør vurderes. Her får du råd om lindring og når du bør kontakte helsepersonell.
Svangerskapskløe er vanlig og som regel ufarlig. Tørr hud, strekk i huden og hormonelle forandringer kan gjøre at det klør, særlig på magen og mot slutten av svangerskapet. Samtidig bør ny eller kraftig kløe vurderes av jordmor eller lege, fordi kløe uten utslett i håndflater og fotsåler kan være tegn på graviditetsbetinget intrahepatisk kolestase, også kalt svangerskapskolestase.
Denne artikkelen forklarer hva som ofte ligger bak svangerskapskløe, hva du kan prøve hjemme, og når du bør ta kontakt med helsepersonell.
Under graviditeten gjennomgår huden flere normale forandringer. Magen vokser, huden strekkes, og hormonene påvirker kroppen. Tørr hud kan dermed bli mer irritert og kløende enn ellers. Varme, svette og hyppige dusjer med såpe kan forsterke ubehaget.
Vanlig svangerskapskløe kan komme når som helst, men er særlig vanlig i tredje trimester. Kløen kan være mild eller så plagsom at den gjør det vanskelig å sove. Den sitter ofte på magen, men kan også merkes andre steder på kroppen.
Ved normal svangerskapskløe er huden vanligvis uten et tydelig utslett. Det kan likevel komme rødhet, sår eller små skorper fordi huden blir klort. Dersom du får et klart utslett, blemmer eller væskende områder, kan en hudtilstand være en bedre forklaring enn vanlig svangerskapskløe. Eksem, kontakteksem og psoriasis kan også blusse opp i graviditeten.
Graviditetsbetinget intrahepatisk kolestase er en sjeldnere årsak til kløe. Ved denne tilstanden kan gallesyrer hope seg opp i blodet fordi leverens og galleveienes funksjon påvirkes. Tilstanden kan ha betydning for fosteret og skal derfor følges opp av helsepersonell.
Tegn som bør vurderes raskt, er:
Du trenger ikke ha alle disse tegnene. Det er heller ikke mulig å avgjøre alvorlighetsgraden ut fra hvor mye det klør alene. Ta kontakt med jordmor, fastlege eller fødeavdeling dersom kløen er sterk, uvanlig eller ikke gir seg. Det kan bli aktuelt med blodprøver som undersøker gallesyrer og leverfunksjon. Ved typiske symptomer kan det være nødvendig å gjenta prøvene selv om den første prøven er normal.
Et utslett med blemmer bør også vurderes. En sjelden tilstand som svangerskapspemfigoid kan gi intens kløe og blemmer i graviditeten og trenger medisinsk oppfølging.
Når andre årsaker er vurdert bort, handler behandlingen ofte om å beskytte hudbarrieren og redusere irritasjon. Prøv gjerne disse tiltakene:
Det kan hjelpe å holde neglene korte. Hvis du klør deg i søvne, kan tynne bomullshansker beskytte huden. Noen opplever også lindring av et lunkent bad. Vær forsiktig med produkter som inneholder parfyme, eteriske oljer eller mange aktive ingredienser, fordi de kan irritere sensitiv hud.
Det finnes legemidler og andre behandlinger som kan dempe kløe, men hva som passer, avhenger av årsaken og hvor langt du er kommet i svangerskapet. Antihistaminer eller kortisonbehandling kan være aktuelt i enkelte situasjoner, men bør avklares med lege eller jordmor. Ikke start med reseptbelagte legemidler, sterke hudkremer eller naturmidler på egen hånd.
Ved kolestase er det ikke nok å behandle huden uten å undersøke hva som skjer i kroppen. Oppfølgingen kan omfatte nye blodprøver, vurdering på sykehus og behandling som bestemmes av helsepersonell ut fra prøvesvar og svangerskapsuke.
Ta kontakt med jordmor eller fastlege hvis du er gravid og får sterk, ny eller vedvarende kløe. Du bør være særlig oppmerksom når kløen sitter i håndflater eller fotsåler, er verst om natten eller oppstår uten utslett.
Kontakt fødeavdelingen raskt hvis du samtidig føler deg tydelig dårlig, får gulsott, mørk urin, sterke smerter øverst i magen eller merker mindre liv. Ved akutte symptomer skal du følge rådene du får fra helsepersonell.
Det kan være nyttig å notere når kløen startet, hvor på kroppen den sitter, om den er verst om natten, og om du har fått utslett. Ta gjerne med en liste over hudprodukter og legemidler du bruker. Dette gjør det lettere å vurdere om plagene skyldes tørr hud, en hudsykdom eller en tilstand som krever blodprøver.
Ved en vanlig kontroll kan du også ta opp plagene som del av svangerskapskontrollen, men ikke vent til neste time dersom kløen er kraftig eller du kjenner igjen faresignalene over.
Ja. Kløe forekommer hos mange gravide, spesielt i siste del av svangerskapet. Vanlig kløe henger ofte sammen med tørr hud, strekk og hormonelle forandringer, og går vanligvis over etter fødselen.
Vanlig svangerskapskløe er som regel ikke farlig. Kløe kan likevel være symptom på kolestase, som kan innebære økt risiko for komplikasjoner. Derfor bør sterk eller typisk kløe vurderes av helsepersonell.
Vanlig kløe opptrer ofte sammen med tørr hud og kan sitte på magen eller andre steder. Kolestase gir ofte kløe uten utslett, særlig i håndflater og fotsåler, og plagene er gjerne verst om natten. Blodprøver er nødvendige for å undersøke dette.
Vanlig svangerskapskløe blir ofte bedre kort tid etter fødselen. Hvis kløen fortsetter, blir sterkere eller kommer sammen med utslett eller andre symptomer, bør du få en ny vurdering.
Svangerskapskløe skyldes ofte normale forandringer i huden og kan lindres med mild hudpleie, mindre varme og løstsittende klær. Kløe uten utslett i håndflater og fotsåler, særlig om natten eller sent i svangerskapet, bør derimot vurderes med blodprøver. Ta kontakt med jordmor, fastlege eller fødeavdeling når du er usikker, slik at du får riktig hjelp for både deg og barnet.