Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) tegn og symptomer

Svangerskapsforgiftning, også kalt preeklampsi, gir ikke alltid tydelige plager i starten. Derfor er svangerskapskontrollene viktige. Blodtrykk, urinprøve og vurdering av hvordan du har det, kan fange opp tegn før du selv merker noe.

Hvis du er gravid og får kraftig eller vedvarende hodepine, synsforstyrrelser, smerter øverst i magen eller plutselig føler deg betydelig dårligere, bør du kontakte lege, jordmor eller fødeavdeling raskt. Denne artikkelen forklarer hva du bør følge med på, men kan ikke erstatte en medisinsk vurdering.

Gravid kvinne som snakker med jordmor i et lyst og rolig undersøkelsesrom

Hva er svangerskapsforgiftning?

Svangerskapsforgiftning er en tilstand som vanligvis kan oppstå etter uke 20 i svangerskapet. Den kjennetegnes av nyoppstått høyt blodtrykk sammen med protein i urinen eller tegn på at andre organer er påvirket.

Årsaken er ikke fullt ut kjent. Morkaken ser ut til å spille en sentral rolle, og tilstanden kan påvirke både den gravide og fosteret. Forløpet varierer. Noen har milde funn som kan følges tett opp, mens andre kan bli raskt dårligere og trenge behandling på sykehus.

Det er verdt å vite at svangerskapsforgiftning ofte oppdages på kontroll før den gir tydelige symptomer. Fravær av plager betyr derfor ikke nødvendigvis at alt kan vurderes ut fra hvordan du føler deg alene.

Svangerskapsforgiftning symptomer du bør kjenne

De vanligste tidlige tegnene blir funnet ved undersøkelse, ikke nødvendigvis kjent som ubehag. Det kan være:

økende blodtrykk
protein i urinen
hevelser i kroppen
tegn på påvirket nyre, lever eller andre organer

Hevelser i føtter og ankler er vanlig i et svangerskap og betyr ikke alene at du har svangerskapsforgiftning. Raskt økende hevelse, særlig i ansikt, hender eller føtter, bør likevel vurderes sammen med andre tegn og hvordan du ellers føler deg.

Ved forverring kan symptomer på svangerskapsforgiftning blant annet være:

sterk eller vedvarende hodepine
flimring, uklart syn, dobbeltsyn eller annen synsforstyrrelse
smerter øverst i magen, særlig under ribbeina
kvalme eller oppkast som føles uvanlig i forhold til resten av svangerskapet
plutselig oppblåsthet eller raskt økende hevelser
en tydelig endring i allmenntilstanden
pustevansker
mindre fosterbevegelser enn det som er normalt for deg

Symptomene kan ha andre forklaringer, men i siste del av svangerskapet bør de ikke avfeies. Det er helsepersonell som kan vurdere om blodtrykk, urinprøve og eventuelle blodprøver viser tegn til preeklampsi.

Når bør du kontakte lege eller jordmor?

Ta raskt kontakt med lege, jordmor eller fødeavdeling hvis du er gravid og får flere av tegnene over, eller hvis ett symptom er kraftig, vedvarende eller kommer plutselig. Fortell når symptomene startet, hva du kjenner, og om fosterets bevegelser har endret seg.

Søk akutt hjelp ved kramper, alvorlige pustevansker eller hvis du blir akutt svært dårlig. Ring 113 når situasjonen er livstruende. Ikke vent på neste planlagte kontroll dersom du er bekymret for egen eller barnets helse.

Mindre fosterbevegelser etter uke 20 bør tas opp med fødeavdelingen. Du trenger ikke selv avgjøre om endringen er alvorlig før du tar kontakt.

Hvordan undersøkes svangerskapsforgiftning?

Ved mistanke vil lege eller jordmor vanligvis se på flere forhold samlet. Oppfølgingen kan omfatte:

Blodtrykksmåling. Målingene viser om blodtrykket er forhøyet, og om det endrer seg over tid.
Urinprøve. Urinen undersøkes blant annet for protein.
Blodprøver. Prøver kan gi informasjon om lever, nyrer, blodplater og andre forhold når det er nødvendig.
Vurdering av fosteret. Ultralyd, registrering av hjerteaktivitet eller andre undersøkelser kan brukes for å følge vekst og trivsel.
Kartlegging av symptomer. Hodepine, synsforstyrrelser, magesmerter, kvalme og endringer i allmenntilstand er relevant informasjon.

Diagnosen stilles ikke ut fra ett enkelt symptom. Helsepersonell vurderer funnene samlet og avgjør hvor ofte du trenger kontroll. Du kan lese mer om hva som skjer på en svangerskapskontroll og hvordan oppfølgingen kan legges opp gjennom graviditeten.

Hvem har økt risiko?

Svangerskapsforgiftning kan ramme gravide uten kjente risikofaktorer, men risikoen kan være høyere hvis du:

er gravid for første gang
har hatt svangerskapsforgiftning tidligere
har høyt blodtrykk fra før
har diabetes eller svangerskapsdiabetes
har kronisk nyresykdom eller en autoimmun sykdom
er over 40 år
har høy kroppsvekt
venter flere barn
har nær familie som har hatt svangerskapsforgiftning

Risikofaktorer betyr ikke at du kommer til å få tilstanden. De hjelper helsepersonell med å planlegge riktig oppfølging. Snakk med lege eller jordmor tidlig dersom du kjenner deg igjen i noe av dette.

Behandling og oppfølging

Behandlingen avhenger av hvor langt svangerskapet er kommet, hvor høyt blodtrykket er, og om mor eller foster viser tegn til å være påvirket. Ved mildere tilstander kan oppfølgingen bestå av hyppigere kontroller, urinprøver, blodprøver og undersøkelser av fosteret.

Noen får råd om å ta det mer med ro, mens andre trenger blodtrykkssenkende medisiner eller innleggelse på sykehus. Forebyggende behandling kan være aktuelt for enkelte med økt risiko, men legemidler og kosttilskudd skal bare brukes etter råd fra lege eller jordmor.

Ved alvorlig svangerskapsforgiftning kan fødselen måtte settes i gang tidligere enn planlagt. Den eneste behandlingen som fjerner selve tilstanden, er at barnet blir født. Helsepersonell vurderer tidspunkt og fødemåte ut fra helheten, med mål om å ivareta både den gravide og barnet.

Les også mer om preeklampsi behandling hvis du ønsker en bredere oversikt over oppfølgingen.

Kan svangerskapsforgiftning forebygges?

Det finnes ingen sikker måte å forhindre all svangerskapsforgiftning på. Regelmessige svangerskapskontroller gjør det likevel mulig å oppdage endringer tidlig. Hvis du har høy risiko, kan lege vurdere forebyggende behandling, for eksempel lav dose acetylsalisylsyre eller kalsiumtilskudd i bestemte situasjoner.

Ikke start med acetylsalisylsyre, andre medisiner eller kosttilskudd på egen hånd i graviditeten. Be om en individuell vurdering, også dersom du allerede bruker medisiner for en annen tilstand.

Hva skjer etter fødselen?

For de fleste bedres svangerskapsforgiftningen etter at barnet er født, men blodtrykk og symptomer kan trenge oppfølging også i tiden etterpå. Følg rådene du får fra sykehuset, og ta kontakt dersom du får ny hodepine, synsforstyrrelser, økende hevelse, smerter øverst i magen eller føler deg uvanlig dårlig etter fødselen.

Det kan være nyttig å notere hva du har hatt av blodtrykk og komplikasjoner i svangerskapet. Ta dette opp med fastlegen ved senere kontroller, særlig hvis du har hatt en alvorlig tilstand eller svangerskapsforgiftning flere ganger.

Ofte stilte spørsmål

Kan man ha svangerskapsforgiftning uten symptomer?

Ja. Mange har ingen tydelige plager når tilstanden oppdages. Derfor er måling av blodtrykk og urinprøve en viktig del av svangerskapsoppfølgingen.

Er hevelse alltid et tegn på svangerskapsforgiftning?

Nei. Hevelser er vanlige i graviditeten og er ikke alene nok til å stille en diagnose. Raskt økende hevelse, særlig sammen med hodepine, synsforstyrrelser, magesmerter eller generell sykdomsfølelse, bør vurderes raskt.

Kan hodepine i graviditeten være svangerskapsforgiftning?

Hodepine kan ha mange årsaker, men sterk eller vedvarende hodepine i graviditeten bør vurderes av helsepersonell, særlig hvis den kommer sammen med synsforstyrrelser, kvalme eller smerter øverst i magen.

Når oppstår svangerskapsforgiftning vanligvis?

Tilstanden kan oppstå etter uke 20 og blir vanligere mot slutten av svangerskapet. Den kan også gi behov for oppfølging etter fødselen.

Oppsummering

Svangerskapsforgiftning gir ofte få eller ingen symptomer i starten. Høyt blodtrykk og protein i urinen kan oppdages på kontroll, mens kraftig hodepine, synsforstyrrelser, smerter øverst i magen, plutselig hevelse, pustevansker eller mindre fosterbevegelser er tegn som bør tas på alvor.

Kontakt lege, jordmor eller fødeavdeling raskt hvis du får slike plager. Tidlig vurdering gjør det mulig å følge utviklingen og gi riktig behandling for både mor og barn.