Svangerskapsdepresjon og fødselsdepresjon

Svangerskapsdepresjon er en depresjon som begynner under graviditeten. Den kan gi vedvarende tristhet, uro, tomhet, lite energi eller en følelse av ikke å strekke til. Det finnes behandling, og det er viktig å be om hjelp tidlig, også når det er vanskelig å sette ord på det som skjer.

Denne artikkelen forklarer vanlige tegn, forskjellen på svangerskapsdepresjon og normale humørsvingninger, hvordan helsepersonell vurderer plagene, og hvilke tiltak som kan være aktuelle. Ved akutt fare for selvskading eller skade på barnet skal du kontakte legevakt eller nødnummer med en gang.

Hva er svangerskapsdepresjon?

Svangerskapsdepresjon er en depressiv tilstand som oppstår under graviditeten. Den regnes ofte inn i det bredere begrepet perinatal depresjon, som også omfatter depresjon etter fødselen. Mange forbinder bare depresjon med barseltiden, men plagene kan starte før barnet blir født.

Symptomene ligner på depresjon ellers i livet, men graviditeten kan gi dem et særpreget uttrykk. Bekymring for fødselen, sterk utilstrekkelighetsfølelse, følelsesmessig avstand til barnet eller tanker om å miste kontrollen kan komme i tillegg. Slike tanker betyr ikke at du ønsker å handle på dem, men de skal alltid tas alvorlig og deles med helsepersonell.

Depresjon under graviditet er ikke et tegn på at du ikke ønsker barnet, eller at du kommer til å bli en dårlig forelder. Det er en helsetilstand som kan ramme også når graviditeten er ønsket.

Vanlige symptomer på svangerskapsdepresjon

Tegnene kan variere fra person til person. Det er særlig viktig å reagere når plagene varer over tid, tar mye plass i hverdagen eller gjør det vanskelig å fungere.

Vanlige symptomer er:

vedvarende tristhet, tomhet eller håpløshet
mindre glede eller interesse for ting du vanligvis setter pris på
lite energi, initiativ eller konsentrasjon
sterk skyldfølelse eller tanker om å ikke være god nok
mye uro, angst eller irritabilitet
søvnproblemer som ikke bare skyldes vanlige graviditetsplager
endret appetitt eller vansker med å ta vare på deg selv
ønske om å trekke seg unna partner, familie eller venner
tanker om døden, selvskading eller å skade barnet

Enkelte blir ikke først og fremst triste, men kjenner seg numne, sinte eller overveldet. Helsepersonell ser derfor på hele bildet, ikke bare på om du gråter.

Når er det mer enn vanlige humørsvingninger?

Graviditet innebærer store kroppslige og følelsesmessige endringer. Det er vanlig å være mer sårbar, sliten eller bekymret i perioder. Søvnproblemer kan også skyldes kvalme, smerter eller at kroppen forandrer seg.

Ved svangerskapsdepresjon er nedstemthet eller andre plager gjerne mer vedvarende og påvirker hverdagen tydelig. Et nyttig spørsmål er om du over tid har mistet interessen eller gleden, eller om du føler deg nedfor og uten håp. Du trenger ikke vente til symptomene er alvorlige før du tar kontakt.

Etter fødselen kan barseltårer gjøre mange mer gråtmilde og følsomme de første dagene. Dette går vanligvis over i løpet av kort tid. Dersom plagene blir sterkere, varer ved eller gjør det vanskelig å fungere, bør du få en vurdering av lege, jordmor eller helsesykepleier.

Hvem har økt risiko?

Årsakene er sammensatte. Biologiske, psykiske og sosiale forhold kan virke sammen, og det er sjelden mulig å peke på én bestemt grunn. Tidligere depresjon er en viktig risikofaktor. Det samme gjelder depresjon eller andre psykiske lidelser i nær familie.

Andre forhold som kan øke belastningen, er:

lite søvn eller langvarig utmattelse
krevende livshendelser eller økonomiske bekymringer
lite sosial støtte
vanskeligheter i parforholdet
vold, utrygghet eller tidligere traumer
en vanskelig graviditet eller fødselsopplevelse
lite overskudd til å ivareta egne behov

Risikofaktorer betyr ikke at du nødvendigvis vil få depresjon. De kan likevel gjøre det ekstra viktig å ha en plan for støtte og oppfølging. En oversikt over svangerskap uke for uke kan være nyttig for praktisk planlegging, men kan ikke erstatte individuell oppfølging.

Hvordan stilles diagnosen?

Lege, jordmor eller annet helsepersonell vil spørre om humør, søvn, energi, bekymringer, fungering og hvordan du har det i relasjon til andre. De kan også spørre direkte om selvskading eller skadelige tanker. Slike spørsmål er en del av trygg helsehjelp og betyr ikke at du blir vurdert som en dårlig forelder.

Et vanlig kartleggingsverktøy er Edinburgh Postnatal Depression Scale, forkortet EPDS. Det består av spørsmål om psykisk helse og kan brukes både etter fødsel og under graviditet. Skjemaet kan gi en pekepinn på om det trengs nærmere vurdering, men en skår alene stiller ikke diagnosen.

Fortell også om kroppslige plager, medisiner og eventuelle rusmidler. Helsepersonell vurderer helheten og kan undersøke om andre forhold bidrar til symptomene.

Behandling ved svangerskapsdepresjon

Behandlingen tilpasses hvor sterke plagene er, hvor lenge de har vart, og hvilken støtte du har rundt deg. Målet er å redusere symptomene, gjøre hverdagen tryggere og forebygge at depresjonen blir verre eller kommer tilbake.

Støtte og avlastning

Ved milde til moderate plager kan ekstra samtaler, praktisk avlastning og tettere oppfølging være en viktig start. Partner, familie eller andre du stoler på kan bidra med mat, handling, hvile og konkrete oppgaver. Det er ofte mer hjelpsomt å be om én bestemt ting enn å si at du trenger mer støtte generelt.

Regelmessige måltider, litt dagslys, roligere rutiner og forsiktig aktivitet kan støtte bedringen når formen tillater det. Dette er ikke en erstatning for behandling, og du skal ikke føle skyld dersom slike råd er vanskelige å gjennomføre.

Samtalebehandling

Samtalebehandling kan hjelpe med depressive tanker, angst, skam og belastninger i hverdagen. Kognitiv terapi og andre former for psykoterapi kan være aktuelle. Noen trenger også hjelp med parforhold, traumer eller praktisk støtte rundt graviditeten.

Fortell helsepersonell hva som føles overkommelig. Behandlingen bør tilpasses både deg og graviditeten, ikke bygge på at du skal klare alt alene.

Legemidler og graviditet

Ved moderate eller alvorlige plager kan lege vurdere antidepressiv behandling. Valget av legemiddel, dose og varighet må gjøres individuelt. Legen veier mulige fordeler ved behandling mot mulige ulemper ved å bruke eller ikke bruke legemidler under graviditet.

Ikke start, stopp eller endre medisiner på egen hånd. Det gjelder også kosttilskudd og planteprodukter. Les mer om trygg bruk av naturmidler og medisiner, særlig fordi enkelte produkter kan påvirke legemidler eller være uegnede i graviditeten.

Hva kan partneren eller familien gjøre?

En nær person kan gjøre det lettere å få hjelp ved å lytte rolig, ta bekymringen på alvor og tilby konkret avlastning. Unngå å svare med at den gravide bare må tenke positivt eller glede seg mer.

Det kan være nyttig å:

spørre hvordan hun faktisk har det, uten å presse frem et bestemt svar
tilby å bli med til jordmor eller lege
hjelpe med avtaler, mat, søvn og praktiske oppgaver
følge med på om symptomene blir sterkere
søke hjelp selv dersom situasjonen blir utrygg eller krevende

Partneren trenger ikke å stille diagnosen. Oppgaven er å bidra til trygghet og kontakt med helsevesenet.

Når bør du søke hjelp raskt?

Ta kontakt med lege, jordmor eller helsestasjon dersom du kjenner deg vedvarende nedstemt, mister interessen for det meste, ikke fungerer i hverdagen eller er plaget av sterk angst og skyld. Det er også riktig å ta kontakt dersom du er usikker på om det du kjenner er normalt.

Søk akutt hjelp dersom du har tanker om å ta livet ditt, skade deg selv eller skade barnet, eller hvis du opplever at du ikke klarer å ivareta deg selv. Ring nødnummer ved umiddelbar fare, eller kontakt legevakt for rask vurdering. Ikke vær alene mens du venter på hjelp.

Vanlige spørsmål om svangerskapsdepresjon

Kan man få svangerskapsdepresjon selv om graviditeten er ønsket?

Ja. En ønsket graviditet beskytter ikke alltid mot depresjon. Følelsene kan være vanskelige å forstå nettopp fordi du samtidig kan glede deg til barnet.

Er svangerskapsdepresjon det samme som fødselsdepresjon?

Nei, ikke helt. Svangerskapsdepresjon starter under graviditeten, mens fødselsdepresjon starter etter fødselen. Begge inngår ofte i begrepet perinatal depresjon, og de kan ha mange av de samme symptomene og behandlingene.

Kan svangerskapsdepresjon gå over av seg selv?

Noen opplever bedring med hvile, støtte og mindre belastning, men vedvarende depressive symptomer bør vurderes av helsepersonell. Tidlig hjelp kan gjøre det lettere å få riktig støtte og behandling.

Kan man få behandling og samtidig amme senere?

Mange kan bruke behandling som er tilpasset amming, men vurderingen må gjøres sammen med lege. Ikke avslutt nødvendig behandling uten å få medisinsk råd.

Oppsummering

Svangerskapsdepresjon kan vise seg som tristhet, tomhet, angst, irritabilitet, energimangel eller en sterk følelse av å ikke strekke til. Tilstanden kan ramme uavhengig av hvor ønsket graviditeten er, og den sier ingenting om hvor god forelder du blir. Støtte, samtalebehandling, avlastning og i noen tilfeller legemidler kan hjelpe. Ta kontakt med jordmor, lege eller helsesykepleier når noe føles vanskelig, og søk akutt hjelp ved tanker om selvskading eller skade på barnet.