Artrose (slitasjegikt) symptomer, årsaker og behandling

Hva er artrose? Artrose er en sykdom i leddene der brusken og andre deler av leddet gradvis forandrer seg. Det kan gi smerter, stivhet og mindre bevegelighet. Tilstanden kan ikke helbredes, men god oppfølging kan redusere plagene og gjøre det lettere å fungere i hverdagen.

Artrose rammer oftest knær, hofter, hender og små ledd i ryggen. Symptomene utvikler seg gjerne gradvis, men de kan også variere fra gode perioder til dager med mer smerte og stivhet.

Person med artrose som gjør rolige kneøvelser hjemme ved et lyst vindu

Hva er artrose i leddet?

Et ledd består av flere strukturer som samarbeider når du beveger deg. Brusken fungerer som en glatt overflate mellom knoklene. Ved artrose skjer det forandringer i hele leddet, ikke bare i brusken. Leddet kan bli stivere, og vevet rundt kan reagere med hevelse eller irritasjon.

Ordet slitasjegikt brukes fortsatt ofte, men det kan gi inntrykk av at leddet bare er utslitt og bør skånes. Det er mer presist å se artrose som en leddsykdom som påvirkes av blant annet belastning, muskelstyrke, tidligere skader og arvelige forhold. Et vondt ledd trenger derfor ikke fullstendig hvile.

Vanlige symptomer på artrose

Plagene avhenger av hvilket ledd som er rammet. Vanlige tegn er:

smerter ved belastning eller bevegelse
stivhet, særlig etter hvile eller om morgenen
mindre bevegelighet
hevelse eller fortykkelse rundt leddet
svakere muskler rundt det smertefulle leddet
vansker med aktiviteter som å gå i trapper, reise seg eller åpne glass

Artrose i kneet kan gi smerter ved gange, trappegang eller når du reiser deg fra en stol. Hofteartrose kan kjennes i hoften, lysken eller låret og gjøre det vanskeligere å gå. I hendene kan fingerledd bli ømme, stive eller fortykkede, mens artrose ved tommelens rotledd kan gjøre grep og vridninger smertefulle.

Smerteopplevelsen forteller ikke alltid hvor store forandringene er. Noen har tydelige funn på røntgen med få symptomer, mens andre kan ha betydelige plager uten store synlige forandringer. Derfor bør symptomer og funksjon vurderes samlet.

Hvorfor får man artrose?

Artrose har sjelden én enkelt årsak. Risikoen påvirkes av flere forhold, blant annet:

økende alder
tidligere skade eller operasjon i leddet
langvarig eller ensidig belastning
arvelighet
høy kroppsvekt, særlig ved plager i knær og hofter
svak muskulatur eller redusert fysisk aktivitet

Alder er en viktig risikofaktor, men artrose er ikke en uunngåelig del av det å bli eldre. Yngre personer kan også få artrose, særlig etter skader i leddet. Samtidig betyr ikke en risikofaktor at du sikkert vil utvikle sykdommen.

Hvordan stilles diagnosen?

Fastlegen stiller vanligvis diagnosen ut fra samtalen, symptomene og en undersøkelse av leddet. Legen vurderer blant annet bevegelighet, hevelse, smerter og hvordan plagene påvirker funksjonen.

Røntgen kan være aktuelt når diagnosen er usikker, når legen vil undersøke andre årsaker, eller når en operasjon skal vurderes. Røntgen er ikke alltid nødvendig. Forandringer på bilder og smerter henger heller ikke alltid tett sammen. Blodprøver kan brukes for å se etter andre sykdommer, men viser ikke artrose direkte.

Hva hjelper mot artrose?

Behandlingen tilpasses leddet, symptomene og målene dine. Det viktigste er ofte en kombinasjon av kunnskap, tilpasset aktivitet og tiltak som gjør hverdagen enklere.

Trening og bevegelse

Regelmessig, tilpasset trening er et sentralt tiltak ved artrose. Styrketrening kan støtte musklene rundt leddet, mens kondisjonsaktivitet kan gjøre det lettere å holde seg i bevegelse. Øvelsene bør tilpasses hvor artrosen sitter og hva du ønsker å kunne gjøre.

Det er ikke uvanlig at et ledd kjennes mer ømt når du starter eller øker treningen. Det betyr ikke nødvendigvis at du skader leddet. En fysioterapeut kan hjelpe deg med passende øvelser, belastning og progresjon. Start rolig, gjør endringer gradvis og vurder funksjonen over tid i stedet for å bedømme tiltaket ut fra én enkelt dag.

Ved håndartrose kan enkle øvelser for bevegelighet og grep bidra til å vedlikeholde funksjonen. Hjelpemidler, ergonomiske redskaper eller en støtteskinne kan også være nyttige for enkelte.

Vekt og hverdagsvaner

Hvis du har overvekt og artrose i kne eller hofte, kan vektnedgang redusere belastningen på leddene. Målet trenger ikke være raske endringer. Et enkelt sunt kosthold med mat som gir god metthet, kombinert med aktivitet du kan gjennomføre, kan være en mer holdbar vei.

Det kan også hjelpe å fordele belastningen gjennom dagen. Veksle mellom aktivitet og pauser, bruk gode arbeidsstillinger og finn praktiske måter å gjøre oppgaver på når et ledd er ømt. Målet er å beholde mest mulig aktivitet, ikke å unngå all belastning.

Smertelindring og legemidler

Smertestillende legemidler kan lindre symptomer, men de endrer ikke selve artroseutviklingen. Betennelsesdempende legemidler kan være aktuelle for noen, men passer ikke for alle. De kan blant annet ha betydning for mage, tarm og nyrer, og risikoen kan være større hos eldre eller ved andre sykdommer.

Paracetamol har ofte begrenset effekt ved artrose, men noen kan oppleve lindring. Snakk med lege eller apotek før du bruker smertestillende regelmessig, særlig hvis du tar andre legemidler. Et naturmiddel er heller ikke automatisk trygt eller dokumentert bare fordi ingrediensene kommer fra naturen.

Lokal behandling, som gel eller krem, kan i noen tilfeller være et alternativ. Lege kan også vurdere andre tiltak ved tydelig betennelse eller ved sterke plager.

Operasjon

Operasjon vurderes vanligvis først når smertene og funksjonstapet er betydelige, og annen behandling ikke gir god nok effekt. De fleste starter med ikke-kirurgiske tiltak som informasjon, trening, tilpasning av aktivitet og eventuell smertelindring. Fastlegen kan vurdere om du bør henvises videre.

Når bør du kontakte lege?

Bestill time hos fastlegen hvis smerter eller stivhet varer over tid, blir gradvis verre eller gjør vanlige aktiviteter vanskeligere. Du bør også få en vurdering dersom et ledd plutselig blir svært hovent, rødt og varmt, eller hvis plagene oppstår etter en skade.

Søk rask medisinsk hjelp ved sterke akutte smerter, tydelig feber sammen med et varmt og hovent ledd, eller hvis du plutselig ikke klarer å belaste benet eller bruke armen normalt.

Ofte stilte spørsmål om artrose

Er artrose det samme som slitasjegikt?

Ja, slitasjegikt er et eldre og fortsatt vanlig navn på artrose. Artrose beskriver bedre at dette er en sykdom som påvirker hele leddet, ikke bare en enkel mekanisk slitasje.

Kan artrose bli bedre?

Artrose kan ikke helbredes, men symptomene kan bli mindre. Tilstanden går ofte i perioder, og riktig trening, bedre muskelstyrke, tilpasning av aktivitet og eventuell behandling kan bedre funksjonen og livskvaliteten.

Er det farlig å trene med artrose?

For de fleste er tilpasset trening trygt og nyttig. Litt ømhet i starten kan forekomme, men treningen bør justeres hvis smertene blir sterke, varer lenge eller påvirker funksjonen tydelig. Fysioterapeut kan hjelpe deg med et passende opplegg.

Må jeg ta røntgen for å få diagnosen?

Nei, ikke alltid. Fastlegen kan ofte vurdere artrose ut fra symptomer og undersøkelse. Røntgen kan være aktuelt hvis det er usikkerhet om diagnosen, mistanke om en annen tilstand eller behov for å planlegge videre behandling.

Oppsummering

Artrose er en vanlig leddsykdom som kan gi smerter, stivhet og redusert bevegelighet. Det finnes ingen enkel kur, men det finnes flere tiltak som kan gjøre en stor forskjell. Tilpasset aktivitet, trening, gode hverdagsvaner og riktig medisinsk veiledning kan bidra til mindre smerte og bedre funksjon.

Snakk med fastlegen dersom du er usikker på årsaken til plagene eller trenger hjelp til å finne en trygg vei videre. Informasjonen i denne artikkelen er generell og erstatter ikke individuell vurdering av lege eller annet kvalifisert helsepersonell.