Hva er artrose? Symptomer, årsaker og behandling

Hva er artrose? Artrose er en langvarig leddtilstand der brusken og andre strukturer i et ledd gradvis forandrer seg. Det kan gi smerter, stivhet og mindre bevegelighet, særlig når leddet belastes. Artrose kalles ofte slitasjegikt, men tilstanden handler om mer enn at et ledd bare blir slitt. Flere deler av leddet kan være involvert.

I denne guiden får du vite hvor artrose vanligvis oppstår, hvilke symptomer som er typiske, hvordan tilstanden undersøkes og hva som kan gjøre hverdagen lettere. Nye eller sterke smerter bør vurderes av helsepersonell, fordi ikke alle leddsmerter skyldes artrose.

Hva skjer i et ledd med artrose?

Et friskt ledd har glatt brusk som gjør at knoklene kan bevege seg mot hverandre med liten friksjon. Ved artrose kan brusken bli ujevn og gradvis tynnere. Samtidig kan knokkelen under brusken, leddhinnen og vevet rundt leddet endre seg. Dette kan påvirke både bevegelighet og smerteopplevelse.

Forandringene utvikler seg vanligvis over tid, men plagene varierer mye. Noen har tydelige forandringer på et røntgenbilde uten store smerter. Andre kan ha betydelige plager selv om bildene ikke viser like omfattende endringer. Derfor vurderes symptomene og funksjonen sammen med eventuelle bilder, ikke bildene alene.

Hvor oppstår artrose?

Artrose kan oppstå i flere ledd, men er vanligst i:

• kne
• hofte
• fingre og andre deler av hånden
• stortå

Plagene avhenger av hvilket ledd som er rammet. Artrose i kneet kan gjøre trapper, reising fra stol og lengre turer vanskeligere. Ved hofteartrose kan smerter i lysken, låret eller setet komme ved gange eller når du beveger hoften. Artrose i hånden kan påvirke grep, knapper og andre små oppgaver.

Vanlige symptomer på artrose

Artrose kan merkes på flere måter. Typiske symptomer er:

• smerter ved belastning eller bestemte bevegelser
• stivhet etter at du har sittet eller ligget stille
• mindre bevegelighet i leddet
• ømhet rundt leddet
• hevelse som kan komme og gå
• knasing eller kneppelyder ved bevegelse
• svakere funksjon i hverdagslige aktiviteter

Stivhet etter hvile er vanlig, men langvarig og uttalt morgenstivhet, varme og tydelig hevelse i flere ledd kan også passe med andre revmatiske sykdommer. Det er en av grunnene til at det er lurt å få en vurdering dersom symptomene ikke går over eller endrer seg.

Hva kan øke risikoen for artrose?

Artrose har sjelden én enkelt årsak. Risikoen kan påvirkes av flere forhold, blant annet:

• økende alder
• tidligere skade eller operasjon i leddet
• gjentatt høy belastning over tid
• arvelige forhold
• andre sykdommer som påvirker ledd eller bevegelse
• kroppsvekt og belastningen den enkelte tåler

En risikofaktor betyr ikke at du med sikkerhet får artrose. Mange med en risikofaktor utvikler aldri betydelige plager, og mennesker uten en tydelig risikofaktor kan også få artrose. Regelmessig, tilpasset aktivitet er som regel mer nyttig enn å unngå all belastning.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen starter vanligvis med å spørre om når smertene oppstår, hvor lenge de har vart, og hvordan de påvirker hverdagen. Deretter undersøkes leddet med tanke på bevegelighet, ømhet, hevelse og funksjon.

Artrose kan ofte vurderes ut fra symptomer og en klinisk undersøkelse. Røntgen eller annen bildediagnostikk kan være aktuelt når diagnosen er uklar, når plagene er store, eller når legen vil undersøke andre mulige årsaker. Blodprøver viser ikke artrose direkte, men kan brukes når det er behov for å skille tilstanden fra betennelsesaktige leddsykdommer eller andre diagnoser.

Det er ikke nødvendig å vente på et bilde før du får råd om aktivitet og smertelindring. Oppfølgingen bør ta utgangspunkt i hvordan du fungerer og hva du ønsker å klare i hverdagen.

Hva kan hjelpe ved artrose?

Det finnes ikke én behandling som passer for alle. Målet er å redusere smerter, bevare bevegelighet og gjøre det mulig å bruke leddet på en trygg måte.

Tilpasset aktivitet og trening

Skånsom, regelmessig aktivitet kan bidra til bedre styrke og funksjon. Det kan for eksempel være gåturer, sykling, øvelser i vann eller styrketrening tilpasset det aktuelle leddet. En fysioterapeut kan hjelpe deg med å finne riktig belastning og progresjon.

Det er vanlig at kroppen reagerer når du starter med en ny aktivitet. En praktisk tilnærming er å begynne rolig, øke gradvis og vurdere hvordan leddet reagerer senere samme dag og dagen etter. Målet er ikke å presse seg gjennom sterke smerter, men heller ikke å slutte helt å bevege seg av frykt for ubehag.

Ved hofteplager kan du lese mer om hofteartrose trening og hvordan aktivitet, øvelser og smertelindring kan tilpasses.

Fysioterapi og hjelpemidler

Fysioterapi kan gi veiledning i øvelser, belastning, bevegelsesmønster og bruk av hjelpemidler. En stokk, gode sko eller andre praktiske tilpasninger kan i noen tilfeller avlaste leddet. Hva som er nyttig, avhenger av leddet og situasjonen din.

Smertelindring

Ved behov kan lege eller apotek gi råd om smertestillende behandling. Valget påvirkes blant annet av andre sykdommer, medisiner, alder og hvor lenge behandlingen skal brukes. Ikke bruk reseptfrie smertestillende over lang tid uten å avklare dette med helsepersonell.

Søvn, pauser og hverdagsrytme

Smerter kan gjøre søvnen dårligere, og lite søvn kan igjen gjøre smerteopplevelsen vanskeligere å håndtere. Planlegg pauser før du blir helt utslitt, fordel tyngre oppgaver utover dagen og prøv å holde på en jevn døgnrytme. En variert hverdag med enkle kostholdsvaner kan også støtte generell helse, men mat alene kan ikke reparere artrose.

Andre metoder

Noen prøver yoga, varmtvannstrening, mindfulness eller akupunktur for å håndtere smerter og stivhet. Opplevelsen og dokumentasjonen varierer. Slike metoder bør ses som mulige tillegg, ikke som en erstatning for medisinsk vurdering eller tilpasset trening. Vær særlig forsiktig med kosttilskudd og naturmidler dersom du bruker faste medisiner.

Artrose eller leddgikt?

Artrose og leddgikt er ikke det samme. Ordene brukes noen ganger om hverandre i dagligtalen, men årsakene og behandlingen kan være ulike.

Tabellen beskriver vanlige trekk, ikke en sikker regel. Leddplager kan ha flere årsaker, og en lege bør vurdere symptomer som er nye, vedvarende eller uvanlige for deg.

Når bør du kontakte lege?

Bestill time hvis smerter eller stivhet varer ved, blir gradvis verre eller gjør det vanskelig å gå, sove, jobbe eller bruke hånden. Det gjelder også hvis flere ledd er plaget, eller hvis du har en kjent leddsykdom som endrer seg.

Søk rask medisinsk hjelp dersom et ledd plutselig blir svært smertefullt, rødt, varmt og hovent, særlig hvis du samtidig får feber. Det samme gjelder etter en skade når du ikke klarer å belaste kroppsdelen eller bevege leddet normalt.

Vanlige spørsmål om artrose

Kan unge få artrose?

Ja, artrose kan også oppstå hos yngre voksne, særlig etter en tidligere leddskade eller operasjon. Smerter hos en ung person bør likevel ikke automatisk forklares med artrose. En undersøkelse kan avklare om det finnes en annen årsak.

Er artrose det samme som slitasjegikt?

Artrose og slitasjegikt brukes vanligvis om samme tilstand. Ordet slitasje kan imidlertid gi et for enkelt bilde. Artrose innebærer forandringer i flere deler av leddet, ikke bare en mekanisk nedsliping av brusk.

Bør jeg hvile når artrose gjør vondt?

En kort periode med mindre belastning kan være fornuftig ved en oppblussing, men langvarig fullstendig hvile kan gjøre det vanskeligere å beholde styrke og bevegelighet. Tilpass aktiviteten og få råd dersom du er usikker på hvor mye du bør gjøre.

Kan kosthold kurere artrose?

Det finnes ikke et bestemt kosthold som kan kurere artrose. Et variert kosthold kan støtte generell helse, energi og en stabil hverdag, mens oppfølgingen av selve leddplagene bør tilpasses av helsepersonell.

Kort oppsummert

Artrose er en leddtilstand som kan gi smerter, stivhet og redusert bevegelighet. Det er vanligst i blant annet kne, hofte og hånd. Diagnosen bygger på symptomene og undersøkelsen, mens behandling ofte handler om tilpasset aktivitet, styrke, smertelindring og praktiske justeringer. Kontakt lege ved vedvarende eller uvanlige plager, og søk rask hjelp ved et plutselig rødt, varmt og kraftig hovent ledd.

Denne artikkelen er laget for generell informasjon og erstatter ikke råd fra lege, fysioterapeut eller annet kvalifisert helsepersonell.