Hofteleddsartrose

Søkefrasen «artrose hofte» brukes ofte om smerter, stivhet og redusert bevegelighet i hofteleddet. Hofteleddsartrose utvikler seg vanligvis gradvis, men plagene kan variere fra periode til periode. Riktig kunnskap, tilpasset aktivitet og oppfølging fra helsepersonell kan gjøre det lettere å bevare funksjonen i hverdagen.

Her får du en oversikt over hva hofteleddsartrose er, hvilke symptomer som er vanlige, hvordan diagnosen stilles og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Hva er hofteleddsartrose?

Hofteleddet består av en hofteskål i bekkenet og en hoftekule øverst på lårbeinet. Overflatene er dekket av glatt brusk som vanligvis gjør at leddet kan bevege seg med liten motstand. Ved artrose skjer det gradvise forandringer i brusken, beinet og annet vev i leddet.

Artrose kalles noen ganger coxartrose når den sitter i hofteleddet. Forandringene kan gi mindre bevegelighet og smerter ved belastning. Det er likevel ikke alltid samsvar mellom det som synes på røntgen og hvor mye smerter en person har. Noen kan ha tydelige røntgenforandringer med få plager, mens andre kan ha symptomer selv om forandringene er små.

Artrose kan ikke repareres tilbake til et normalt ledd med dagens behandling. Målet er derfor å redusere smerter, bedre funksjonen og gjøre det mulig å være mest mulig aktiv i hverdagen.

Vanlige symptomer ved hofteartrose

Det mest typiske er smerter foran i lysken eller på utsiden av hoften. Smertene kan også kjennes nedover på forsiden eller innsiden av låret og mot kneet. Mange merker først plagene når de begynner å gå, eller etter en stund med belastning.

Vanlige symptomer er:

• startsmerter når du reiser deg eller begynner å gå
• stivhet og redusert bevegelighet i hoften
• smerter ved lengre turer, trapper eller annen belastning
• svakere muskler rundt hoften og en følelse av ustøhet
• kortere gangdistanse eller haltende gange
• etter hvert smerter i hvile eller om natten

Plagene trenger ikke utvikle seg jevnt. En periode med mer smerte betyr ikke nødvendigvis at tilstanden har blitt varig verre. Samtidig bør vedvarende eller økende symptomer vurderes av lege, særlig hvis du ikke har fått en avklart diagnose.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen vurderer først sykehistorien, smertenes plassering og hvordan de påvirker bevegeligheten. Ved typiske symptomer og funn kan en klinisk undersøkelse være tilstrekkelig for å mistenke hofteleddsartrose.

Røntgen kan være aktuelt dersom diagnosen er usikker, dersom legen mistenker en annen årsak eller dersom operasjon skal vurderes. MR er vanligvis ikke førstevalget ved typiske artroseplager, men kan brukes i enkelte situasjoner. Blodprøver viser ikke artrose, men kan bidra til å undersøke andre mulige årsaker til hoftesmerter.

Det er nyttig å fortelle legen:

1. hvor smerten sitter og om den stråler mot låret eller kneet
2. hvilke aktiviteter som utløser plagene
3. om du har stivhet om morgenen, og hvor lenge den varer
4. hvordan smerter og bevegelighet påvirker søvn, arbeid og daglige gjøremål
5. om du har hatt skade, sykdom eller medfødte forandringer i hoften

Flere tilstander kan gi lignende smerter. Smerter bak i bekkenet kan for eksempel ha sammenheng med ryggen eller andre strukturer, og derfor er en samlet legeundersøkelse viktig.

Behandling av artrose i hoften

Behandlingen tilpasses symptomene, funksjonen, den generelle helsen og hva som er viktig for deg. Det finnes sjelden ett enkelt tiltak som passer for alle. Ofte kombineres informasjon, trening, egeninnsats og eventuelt medisiner.

Trening og fysioterapi

Tilpasset fysisk aktivitet er en sentral del av behandlingen. Trening kan styrke musklene rundt hofteleddet, bedre funksjonen og gjøre det lettere å håndtere smerter. Et opplegg kan inneholde styrke, bevegelighet, balanse og aktivitet som passer målene dine.

Det er normalt å kunne kjenne noe smerte eller stølhet når kroppen blir vant til aktivitet. Belastningen bør likevel justeres dersom smertene blir uvanlige, varer lenge eller gjør funksjonen tydelig dårligere. En fysioterapeut kan hjelpe deg med å finne passende øvelser og progresjon.

Et målrettet program bør følges over tid. Helsenorge beskriver at et treningsprogram må gjennomføres i minst 6-8 uker for å kunne ha effekt. Det betyr ikke at alle skal trene likt, eller at du skal presse deg gjennom sterke smerter. Regelmessighet og tilpasning er viktigere enn en bestemt treningsform.

Treningsapper kan være et supplement for noen, men kan ikke erstatte en fysisk undersøkelse i alle situasjoner. Ny forskning omtalt av forskning.no fant bedring i smerter og funksjon etter seks uker i både appgruppen og gruppen som fikk fysioterapi, men resultatene var for usikre til å vise at appbehandling var like god som vanlig oppfølging. Velg derfor digital oppfølging i samråd med behandleren din, særlig hvis diagnosen ikke er avklart.

Vekt og belastning i hverdagen

For personer med overvekt kan gradvis vektreduksjon minske belastningen på vektbærende ledd. Det bør skje gjennom en kombinasjon av et sunt kosthold og aktivitet som er mulig å gjennomføre. Målet er ikke en kortvarig kur, men vaner som kan fungere over tid.

Et [variert kosthold praktisk guide] kan være nyttig når du vil planlegge næringsrike måltider uten å gjøre hverdagen unødvendig komplisert. Kostholdet kan støtte generell helse, men erstatter ikke trening eller medisinsk oppfølging ved hofteartrose.

I hverdagen kan det også hjelpe å veksle mellom aktivitet og pauser, bruke gode hjelpemidler ved behov og planlegge krevende gjøremål når du har mest overskudd. Målet er ikke å unngå all belastning, men å finne en mengde som hoften tåler.

Smertestillende og betennelsesdempende medisiner

Smertestillende eller betennelsesdempende medisiner kan gjøre det lettere å være i aktivitet. Hvilket legemiddel som eventuelt passer, avhenger blant annet av andre sykdommer, alder og medisiner du bruker. Snakk med lege eller apotek før du bruker slike legemidler regelmessig.

Helsenorge anbefaler at medisiner tilpasses individuelt, med lavest mulig dose i kortest mulig tid. Betennelsesdempende medisiner kan gi bivirkninger, særlig hos personer som er utsatt for mage-, tarm- eller hjerte-kar-problemer. Ikke øk dosen eller kombiner flere smertestillende uten å avklare det først.

Naturmidler er heller ikke automatisk risikofrie. Dersom du vurderer et produkt mot smerter eller stivhet, bør du lese om [interaksjoner naturmidler medisiner] og spørre helsepersonell om det kan påvirke behandlingen din.

Hofteprotese

Hvis smerter og funksjonstap blir betydelige til tross for tilpasset trening og annen behandling, kan operasjon med kunstig hofteledd bli aktuelt. Det er ikke røntgenbildet alene som avgjør dette. Legen vurderer også smerter, gangfunksjon, livssituasjon, generell helse og hva du selv ønsker å oppnå.

Ved en hofteprotese erstattes de skadede leddflatene med et kunstig ledd. Helsenorge beskriver at operasjonen vanligvis gjøres med spinalbedøvelse eller narkose, og at opptreningen fortsetter etter sykehusoppholdet. Det kan ta flere måneder å oppnå best mulig funksjon.

En samtale om operasjon bør derfor handle om både forventet nytte, risiko, opptrening og hvilke aktiviteter du ønsker å kunne gjøre. Samvalg med behandleren kan gjøre beslutningen tydeligere.

Kan du trene når du har artrose i hoften?

Ja, de fleste kan og bør være fysisk aktive, men aktiviteten må tilpasses. Trening betyr ikke nødvendigvis løping eller tunge øvelser. Det kan være gåturer, sykling, vannaktivitet, styrkeøvelser eller bevegelighetstrening, avhengig av hva hoften tåler.

En enkel måte å starte på er å:

• velge en aktivitet du realistisk kan gjenta
• begynne med kortere økter og rolig intensitet
• øke gradvis når kroppen reagerer stabilt
• bruke smerte og funksjon som veiledning, ikke bare dagsformen
• be fysioterapeut om hjelp hvis du er usikker på øvelser eller belastning

Hvis en bestemt aktivitet gir økende smerte eller tydelig dårligere funksjon, kan du prøve en annen bevegelse eller redusere mengden. Det er vanligvis bedre å justere enn å slutte helt å bevege seg.

Når bør du kontakte lege?

Bestill time hvis du har vedvarende smerter i lysken eller hoften, hvis du begynner å halte, eller hvis stivhet og redusert bevegelighet gjør hverdagen vanskeligere. Du bør også få plagene vurdert dersom de kommer etter en skade, endrer seg raskt eller ikke passer med det du kjenner fra før.

Søk medisinsk råd før du starter et nytt trenings- eller legemiddelopplegg dersom du har andre sykdommer, bruker faste medisiner eller er usikker på hva smertene skyldes.

Kort oppsummert: Hofteleddsartrose kan gi smerter, stivhet og mindre bevegelighet, men mange får bedre funksjon med kunnskap, tilpasset trening og riktig oppfølging. Medisiner og hofteprotese kan være aktuelt når plagene tilsier det.

Vanlige spørsmål om hofteleddsartrose

Er hofteartrose det samme som slitasjegikt?

Hofteartrose omtales ofte som slitasjegikt, men artrose er mer enn at brusken blir slitt. Hele leddet kan være påvirket, og forandringene utvikler seg gradvis. Begrepet hofteleddsartrose beskriver artrose i selve hofteleddet.

Må jeg ta MR for å få diagnosen?

Nei, MR er vanligvis ikke nødvendig ved typiske symptomer. Legen kan ofte vurdere tilstanden ut fra sykehistorie og undersøkelse. Røntgen brukes ved usikkerhet, ved mistanke om andre årsaker eller som del av vurderingen før en eventuell operasjon.

Er det farlig å trene med artrose i hoften?

Tilpasset trening er en viktig del av behandlingen for mange. Du bør likevel justere aktiviteten hvis du får uvanlige eller vedvarende smerter, og få veiledning dersom du er usikker på hva som er trygt for deg.

Når vurderes hofteprotese?

Hofteprotese kan vurderes når smerter og funksjonstap påvirker livet betydelig, og andre tiltak ikke gir god nok hjelp. Beslutningen tas sammen med lege og bygger på både symptomer, funksjon, helse og personlige mål.

Konklusjon

Artrose i hoften utvikler seg ofte gradvis og kan merkes som smerter i lysken, stivhet eller vansker med å gå. En god plan begynner med en avklart diagnose og realistiske mål. Tilpasset aktivitet, styrketrening og veiledning kan bedre funksjonen, mens medisiner og kirurgi vurderes når plagene krever det.

Ta kontakt med lege eller fysioterapeut dersom hoftesmertene varer ved eller begrenser hverdagen. Riktig hjelp tidlig kan gjøre det enklere å holde seg i bevegelse over tid.

Kilder og videre lesning

• Hofteleddsartrose hos NHI
• Velg riktig behandling ved hofteartrose hos Helsenorge
• Artrose i kne og hofte hos Helsebiblioteket

Dette er generell informasjon og erstatter ikke individuell vurdering eller råd fra lege, fysioterapeut eller annet kvalifisert helsepersonell.