Hofteleddsartrose

Artrose i hoften kan gi smerter, stivhet og mindre bevegelighet i hverdagen. Plagene utvikler seg ofte gradvis, og graden av smerte samsvarer ikke alltid med det som vises på røntgen. Her får du en oversikt over vanlige symptomer, hvordan tilstanden utredes, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Hva er hofteleddsartrose?

Hofteleddsartrose, også kalt hofteartrose eller coxartrose, er en sykdomsforandring som rammer hele hofteleddet. Hofteleddet består av hofteskålen i bekkenet og hoftekulen øverst på lårbeinet. Glatt brusk dekker normalt leddflatene og gjør bevegelsene jevne. Ved artrose endres brusken og vevet rundt leddet over tid.

Det finnes både primær og sekundær artrose. Ved primær artrose er årsaken ofte uklar. Sekundær artrose kan blant annet henge sammen med tidligere skade, medfødte forandringer i hoften eller annen leddsykdom. Alder, arv, overvekt og langvarig tung belastning kan også påvirke risikoen.

Hofteartrose symptomer

Det vanligste symptomet er smerte i lysken. Smerten kan også kjennes på utsiden av hoften eller stråle nedover forsiden eller innsiden av låret mot kneet. Mange merker plagene særlig når de begynner å gå, før smerten avtar litt og senere kommer tilbake ved lengre belastning.

Andre mulige tegn er:

• Stivhet og redusert bevegelighet i hoften
• Vansker med trapper, lengre gåturer eller andre daglige aktiviteter
• Følelse av svakhet eller ustabilitet rundt leddet
• Halting eller kortere gangdistanse
• Smerter i hvile eller om natten ved mer langtkommen sykdom

Hofteplager kan skyldes flere tilstander enn artrose. Smerter som hovedsakelig sitter bak i bekkenet, eller som kommer sammen med andre uvanlige symptomer, bør derfor vurderes av lege.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen vurderer hvor smertene sitter, når de oppstår og hvordan hoften fungerer. En klinisk undersøkelse kan vise nedsatt bevegelighet, særlig ved innoverrotasjon, og smerter når hoften beveges til ytterstilling.

Vanlig røntgen kan brukes når diagnosen er usikker, når legen mistenker en annen årsak, eller som del av vurderingen før en eventuell operasjon. MR er vanligvis ikke førstevalget ved typiske artroseplager, men kan være aktuelt i enkelte tilfeller. Blodprøver kan bidra til å undersøke andre årsaker til hoftesmerter, men påviser ikke artrose i seg selv.

Det er heller ikke alltid samsvar mellom røntgenbildet og plagene. Noen kan ha tydelige forandringer med lite smerter, mens andre har betydelige symptomer uten store tidlige røntgenfunn.

Behandling av hofteartrose

Målet med behandlingen er å redusere smerter og bevare eller bedre funksjonen. Det finnes ikke én løsning som passer alle. Valget av behandling bør ses i sammenheng med plagene, aktivitetsnivået, øvrig helse og hva du ønsker å kunne gjøre i hverdagen.

Trening og fysioterapi

Tilpasset fysisk aktivitet er en sentral del av behandlingen. Trening kan styrke musklene rundt hoften, bedre funksjonen og gjøre det lettere å være i aktivitet. Et program hos fysioterapeut kan tilpasses smerter, bevegelighet, styrke og målene dine.

Det kan være nyttig å kombinere styrke, balanse og øvelser som gjør hverdagsbevegelsene tryggere. Sykling, svømming eller bruk av romaskin kan være alternativer på dager der gåing belaster hoften mye. Litt ømhet etter uvant aktivitet kan forekomme, men sterke eller uvanlige smerter er et signal om å redusere belastningen og få råd.

Et digitalt treningsprogram kan være et supplement for noen, men en fysisk vurdering hos fysioterapeut er fortsatt viktig når øvelsene skal tilpasses. Forskning på appbasert oppfølging har vist bedring i både smerter og funksjon i ulike grupper, men resultatene er ikke sikre nok til å si at en app alltid fungerer like godt som vanlig fysioterapi.

Vekt og hverdagsbelastning

Hvis overvekt bidrar til belastningen på leddet, kan en gradvis vektreduksjon være en del av behandlingen. Det bør skje med et næringsrikt kosthold og aktivitet som er mulig å gjennomføre over tid, ikke med en streng kortvarig kur.

Prøv også å fordele tunge oppgaver, ta pauser før smertene blir sterke og bruke hjelpemidler ved behov. En stokk i motsatt hånd kan avlaste for noen. Be gjerne fysioterapeut eller annet helsepersonell om hjelp til å finne en god løsning.

Smertestillende medisiner

Smertestillende og betennelsesdempende medisiner kan gjøre det lettere å bevege seg, men de påvirker ikke selve artroseforløpet. Paracetamol har ofte begrenset effekt ved hofteartrose. NSAIDs kan gi bedre smertelindring for enkelte, men kan også øke risikoen for bivirkninger fra mage, tarm, nyrer og hjerte- og karsystemet.

Snakk med lege eller apotek før du bruker slike medisiner, særlig hvis du har andre sykdommer eller bruker faste legemidler. Bruk lavest mulig dose i kortest mulig tid etter individuell vurdering. Sterke smertestillende av opioidtypen anbefales generelt ikke som fast behandling ved artrosesmerter.

Når kan hofteprotese bli aktuelt?

Ved langtkommen artrose kan smerter og redusert funksjon påvirke søvn, arbeid og daglige aktiviteter så mye at operasjon vurderes. En hofteprotese innebærer at skadede deler av hofteleddet erstattes med et kunstig ledd.

Det er ikke røntgenbildet alene som avgjør om operasjon er riktig. Legen ser også på smerte, funksjon, aktivitetsnivå, øvrig helse og hva annen behandling har hjulpet mot. Samtalen bør handle om både forventet nytte, risiko og tiden som trengs til opptrening.

Helsenorge beskriver fysisk aktivitet og fysioterapi, medisiner og kirurgi som behandlingsmuligheter som kan kombineres eller vurderes på ulike tidspunkt. Det viktigste er at du sammen med behandleren finner en plan som passer situasjonen din.

Når bør du kontakte lege?

Bestill time hos lege hvis hoftesmertene varer, stadig kommer tilbake eller gjør det vanskelig å gå, sove eller fungere som vanlig. Du bør også få en vurdering dersom du har tydelig nedsatt bevegelighet eller trenger smertestillende ofte.

Søk rask medisinsk hjelp ved plutselige sterke smerter etter fall eller skade, hvis du ikke klarer å belaste beinet, eller dersom smerter kommer sammen med feber og tydelig sykdomsfølelse.

Vanlige spørsmål om artrose i hoften

Kan trening gjøre hofteartrose verre?

Tilpasset trening er vanligvis en viktig del av behandlingen og kan bedre både smerter og funksjon. Belastningen bør justeres etter utgangspunktet ditt. Ved vedvarende eller uvanlig sterke smerter bør du få råd fra fysioterapeut eller lege.

Er hofteartrose det samme som slitasjegikt?

Hofteartrose kalles ofte slitasjegikt i dagligtale, men artrose er mer enn at brusken blir slitt. Hele leddet og vevet rundt kan være påvirket. Begrepet hofteleddsartrose er derfor mer presist.

Må alle med hofteartrose opereres?

Nei. Mange får god hjelp av kunnskap om tilstanden, tilpasset trening, fysioterapi og eventuelt kortvarig medisinering. Hofteprotese vurderes først når plagene er betydelige og andre tiltak ikke gir tilstrekkelig funksjon eller smertelindring.

Kan kosthold kurere hofteartrose?

Kosthold kan ikke reparere artroseforandringer. Et variert kosthold kan likevel støtte generell helse og gjøre gradvis vektreduksjon mulig hvis det er relevant for deg. Ved særskilte kostholdsbehov kan du få hjelp av helsepersonell.

Hvis smerter eller redusert bevegelse også påvirker andre sider av helsen, kan du lese mer om nevropati og kosthold eller variert kosthold for generelle råd om matvalg. Ved bruk av naturmidler sammen med medisiner er det lurt å undersøke mulige interaksjoner mellom naturmidler og medisiner.

Oppsummering

Hofteleddsartrose utvikler seg ofte gradvis og kan gi lyskesmerter, stivhet og nedsatt gangfunksjon. En lege vurderer symptomer og funksjon, og bruker røntgen når det er nødvendig. Tilpasset trening, fysioterapi, gode aktivitetsvaner og individuell vurdering av medisiner er vanligvis grunnlaget for behandlingen. Ved langtkomne plager kan hofteprotese bli aktuelt. Kontakt lege for en plan som tar hensyn til dine symptomer og mål.

Denne teksten er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse, diagnose eller råd fra lege, fysioterapeut eller annet kvalifisert helsepersonell.