Artrose (slitasjegikt) symptomer, årsaker og behandling

Artrose, også kalt slitasjegikt, er en leddsykdom som kan gi smerter, stivhet og redusert bevegelighet. Den rammer oftest knær, hofter, hender og rygg, og plagene utvikler seg gjerne gradvis. Selv om artrose ikke kan helbredes, finnes det behandling og tiltak som kan redusere smerter og gjøre det lettere å fungere i hverdagen.

Hva er artrose?

Artrose oppstår når flere deler av et ledd forandrer seg over tid. Brusken, som vanligvis gjør at leddflatene glir jevnt mot hverandre, kan bli ujevn og tynnere. Også bein, leddhinne, leddbånd og musklene rundt leddet kan påvirkes. Derfor er artrose mer enn en enkel «slitasje» av brusk.

Forandringene kan gi mindre bevegelighet og irritasjon i leddet. Det er likevel ikke alltid samsvar mellom funn på røntgen og hvor vondt en person har. Noen kan ha tydelige forandringer med få symptomer, mens andre kan ha betydelige plager uten store røntgenfunn.

Hvilke ledd får oftest artrose?

Artrose kan oppstå i alle ledd, men forekommer særlig i:

• knær
• hofter
• fingerledd og tommelens rotledd
• små ledd i ryggraden
• stortåens grunnledd

Hvor plagene sitter, påvirker hvilke aktiviteter som blir vanskelige. Kneartrose kan gjøre gange og trappegåing mer krevende. Hofteartrose kan gi smerter i lysken eller låret, mens artrose i hendene kan påvirke grep og finmotorikk.

Symptomer på artrose

De vanligste symptomene er:

• smerter i eller rundt leddet
• stivhet, ofte tydeligst etter hvile eller om morgenen
• mindre bevegelighet
• hevelse eller fortykkelse rundt leddet
• svakere muskler rundt det smertefulle leddet
• vansker med bestemte hverdagsaktiviteter

Smertene kan kjennes verkende, stikkende, varme eller murrende. De kan komme når leddet belastes, eller også være til stede i hvile ved mer uttalte plager. Mange opplever gode og dårlige perioder. En forverring etter uvant eller mye aktivitet betyr ikke nødvendigvis at leddet er skadet, men belastningen kan trenge justering.

Artrose i fingrene

Ved håndartrose kan fingerledd bli ømme, stive, hovne eller fortykkede. Artrose i tommelens rotledd kan gjøre det vanskeligere å vri om en nøkkel, åpne lokk eller holde rundt gjenstander. Tilpassede håndøvelser, hjelpemidler og gode arbeidsmåter kan bidra til å bevare funksjonen.

Hva øker risikoen for artrose?

Alder er en viktig risikofaktor, men artrose er ikke en uunngåelig del av det å bli eldre. Risikoen påvirkes også av:

• tidligere skader i leddet
• høy kroppsvekt, særlig for knær og hofter
• langvarig eller ensidig belastning
• svak muskulatur rundt leddet
• arvelige faktorer

Noen får artrose etter en skade eller sykdom i leddet, mens det hos mange ikke finnes én tydelig årsak. Det er heller ikke slik at aktivitet i seg selv «sliter ut» leddene. Riktig tilpasset bevegelse er som regel en sentral del av behandlingen.

Hvordan stilles diagnosen?

Fastlegen vurderer symptomene, undersøker leddet og ser på hvordan plagene påvirker funksjonen. Opplysninger om når smertene kommer, morgenstivhet, tidligere skader og hva du klarer i hverdagen, er nyttige i vurderingen.

Røntgen kan brukes når diagnosen er uklar, ved mistanke om en annen tilstand eller når behandling som operasjon skal vurderes. Blodprøver kan være aktuelle for å utelukke andre sykdommer. MR er ikke alltid nødvendig ved typiske artroseplager, fordi bilder ikke alltid forklarer hvor sterke symptomene er.

Behandling av artrose

Målet med behandlingen er å dempe smerter, bedre bevegelighet og gjøre det mulig å være mer aktiv. Tiltakene tilpasses leddet, symptomene og hva du ønsker å mestre.

Trening og fysisk aktivitet

Tilrettelagt trening er et av de viktigste tiltakene ved artrose. Styrketrening kan støtte musklene rundt leddet, mens kondisjonsaktivitet kan bedre utholdenhet og gjøre hverdagsbevegelse lettere. Øvelser kan også bidra til bedre bevegelighet.

En fysioterapeut kan hjelpe deg med å finne riktig nivå og progresjon. Det er vanlig at uvant trening gir noe mer ubehag i starten. Belastningen bør likevel justeres dersom smerten blir kraftig, varer lenge eller hindrer normal funksjon.

Det kan være lettere å lykkes med små, regelmessige økter enn med sjeldne og krevende treningsøkter. Gange, sykling, svømming og styrkeøvelser kan være aktuelle alternativer, avhengig av hvilke ledd som er rammet og hva du liker å gjøre.

Vekt og leddbelastning

Hvis du har overvekt og artrose i kne eller hofte, kan vektreduksjon redusere belastningen på leddene. En kombinasjon av fysisk aktivitet og endringer i kostholdet kan være nyttig. Det bør handle om vaner som er mulige å holde over tid, ikke om raske kurer. Se også våre råd om sunn mat i hverdagen for en enkel og variert tilnærming til måltidene.

Smertelindring og hjelpemidler

Smertestillende eller betennelsesdempende legemidler kan lindre symptomer, men de påvirker ikke selve utviklingen av artrose. Slike medisiner passer ikke for alle. Spør lege eller apotek før bruk, særlig hvis du er eldre, har andre sykdommer eller bruker faste medisiner.

En stokk, skinne, støtteskinne eller andre hjelpemidler kan avlaste enkelte ledd. Ergoterapeut eller fysioterapeut kan vurdere hva som passer. Ved håndartrose kan redskaper med tykkere grep gjøre enkelte oppgaver enklere.

Når kan operasjon bli aktuelt?

Operasjon vurderes vanligvis først når smertene og funksjonstapet er betydelige, og andre tiltak ikke gir tilstrekkelig hjelp. For noen med alvorlig kne- eller hofteartrose kan en leddprotese være aktuelt. Beslutningen tas etter en samlet vurdering av symptomer, funksjon, undersøkelse og forventet nytte.

Hva kan du gjøre selv?

En god start kan være å:

1. Bestille time hos fastlegen hvis plagene varer, øker eller påvirker hverdagen.
2. Skrive ned hvilke aktiviteter som utløser smerte eller stivhet.
3. Begynne med rolig, regelmessig aktivitet på et nivå du tåler.
4. Be om veiledning fra fysioterapeut hvis du er usikker på øvelsene.
5. Bruke pauser og variasjon i stedet for å unngå all bevegelse.
6. Søke råd om smertestillende før du starter med nye medisiner.

Ved smerter i beina som ikke passer med typiske artroseplager, kan det være nyttig å lese mer om å lindre smerter i beina, men ved nye eller vedvarende symptomer bør du få en individuell vurdering.

Når bør du kontakte lege? Oppsøk lege dersom du har vedvarende leddsmerter, tydelig hevelse, betydelig stivhet eller redusert funksjon. Rask vurdering er særlig viktig ved plutselige sterke smerter, et rødt og varmt ledd, feber eller etter en større skade.

Ofte stilte spørsmål om artrose

Er artrose det samme som slitasjegikt?

Ja. Slitasjegikt er et eldre navn på artrose. Begrepet kan gi inntrykk av at leddet bare er slitt av bruk, men artrose innebærer forandringer i flere deler av leddet.

Kan artrose bli borte?

Artrose kan ikke helbredes, men symptomene kan variere over tid. Trening, tilpasset aktivitet, veiledning, vektreduksjon ved behov, smertelindring og eventuelt operasjon kan redusere plager og bedre funksjonen.

Er det trygt å trene med artrose?

For de fleste er tilpasset trening trygt og nyttig. Begynn gradvis, og få veiledning hvis du er usikker. Litt økt ubehag i starten kan forekomme, men sterke eller langvarige smerter bør vurderes og føre til at belastningen justeres.

Er artrose arvelig?

Arv kan påvirke risikoen, men den forklarer ikke alt. Alder, tidligere skader, kroppsvekt, muskelstyrke og belastning spiller også inn.

Oppsummering

Artrose er en vanlig leddsykdom som kan gi smerter, stivhet og mindre bevegelighet. Knær, hofter, hender og rygg rammes ofte. Diagnosen stilles først og fremst gjennom samtale og undersøkelse, mens behandlingen vanligvis begynner med kunnskap, tilpasset aktivitet og trening. Snakk med fastlege eller annet helsepersonell om plagene dine, slik at du kan få råd som passer din kropp og hverdag.

Helseinformasjonen i denne artikkelen er generell og erstatter ikke undersøkelse, diagnose eller behandling hos lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Kilder

• Helsenorge om artrose
• NHI om artrose
• Forskning.no om artrose og trening