Hofteleddsartrose

Artrose i hoften utvikler seg ofte gradvis og kan merkes som smerter i lysken, låret eller rundt hofteleddet. For mange blir det vanskeligere å gå langt, gå i trapper eller reise seg etter å ha sittet. Samtidig finnes det flere tiltak som kan redusere plagene og gjøre det lettere å fungere i hverdagen.

I denne artikkelen får du en oversikt over hva hofteleddsartrose er, hvilke symptomer som er vanlige, hvordan tilstanden undersøkes, og hvilke behandlingsmuligheter som kan være aktuelle.

Hva er hofteleddsartrose?

Hofteleddsartrose er en leddsykdom som påvirker brusken og andre vev i hofteleddet. Hofteleddet består av hofteskålen i bekkenet og hoftekulen øverst på lårbeinet. Brusken på leddflatene gjør at knokkelen kan bevege seg jevnt og med minst mulig motstand.

Ved artrose forandres brusken gradvis. Leddflatene kan bli ujevne, og det kan oppstå forandringer i beinet under brusken. Leddet kan også bli stivere, og musklene rundt hoften kan svekkes når smerter fører til mindre aktivitet.

Artroseforandringer på et røntgenbilde sier ikke alltid hvor mye smerte en person har. Noen kan ha tydelige forandringer med lite plager, mens andre kan ha betydelige symptomer selv om røntgenbildet viser begrensede forandringer.

Vanlige symptomer på artrose i hoften

Symptomene kommer gjerne gradvis. De kan variere fra dag til dag og påvirkes av hvor mye hoften belastes.

Vanlige tegn er:

• smerter i lysken eller foran i hoften
• smerter på utsiden av hoften eller foran på låret
• smerter som stråler ned mot kneet
• stivhet og redusert bevegelighet
• smerter når du starter å gå, som kan lette etter noen minutter
• økte smerter etter lengre tids belastning
• vansker med trapper, lengre gåturer eller å ta på sokker
• halting eller behov for å bruke støtte

Ved mer uttalte plager kan smerter også komme i hvile eller om natten. Det betyr ikke nødvendigvis at du trenger operasjon, men bør tas opp med lege dersom det påvirker søvn eller daglig funksjon.

Smerter bak i bekkenet eller korsryggen skyldes ikke alltid hofteleddet. Rygg, bekkenledd, muskler og nerver kan gi lignende symptomer. Derfor er en klinisk vurdering viktig før du konkluderer med at plagene skyldes artrose.

Hvorfor får man hofteleddsartrose?

Det finnes sjelden én enkelt årsak. Risikoen kan påvirkes av flere forhold, blant annet:

• alder og naturlige forandringer i leddet
• arvelige faktorer
• tidligere skade eller sykdom i hoften
• medfødte forandringer i hofteleddet
• høy kroppsvekt
• mange år med svært hard fysisk belastning

Vanlig mosjon og tilpasset trening er ikke det samme som skadelig overbelastning. For de fleste er regelmessig fysisk aktivitet en viktig del av å bevare styrke, bevegelighet og funksjon.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen vurderer symptomene dine, når smertene oppstår, og hvordan hoften fungerer i hverdagen. Ved undersøkelsen ser legen blant annet etter nedsatt bevegelighet og smerter ved bestemte bevegelser.

Hos personer med typiske symptomer kan diagnosen ofte stilles ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse. Røntgen kan være aktuelt når diagnosen er usikker, når legen mistenker en annen årsak, eller når eventuell operasjon skal vurderes.

MR er vanligvis ikke førstevalget ved mistanke om hofteartrose. Blodprøver kan heller ikke påvise artrose, men kan brukes dersom legen vil undersøke andre mulige årsaker til hoftesmerter.

Behandling ved artrose i hoften

Målet med behandlingen er å redusere smerter, bevare bevegelighet og gjøre det lettere å være aktiv. Tiltakene tilpasses graden av plager, helsen din, hva du ønsker å kunne gjøre, og hvordan du reagerer på behandlingen.

Trening og fysioterapi

Tilpasset trening er en sentral del av behandlingen. Fysioterapeuten kan vurdere styrke, bevegelighet og bevegelsesmønster, og lage et program som passer utgangspunktet ditt.

Et program kan inneholde:

• styrkeøvelser for sete, lår og muskulatur rundt hoften
• øvelser for bevegelighet
• balansetrening og muskelaktivering
• kondisjonstrening med en belastning du tåler
• veiledning om hvordan du kan justere aktiviteter

Trening kan gi noe ømhet eller forbigående smerte, særlig når du begynner. Det betyr ikke automatisk at du skader leddet. Hvis smerten blir uvanlig sterk, varer lenge etter aktiviteten eller fører til tydelig funksjonsfall, bør du redusere belastningen og kontakte fysioterapeut eller lege.

Du trenger ikke slutte med all aktivitet. Mange har nytte av å veksle mellom gåturer, sykling, trening i vann og styrkeøvelser. En roligere dag mellom øktene kan være en god måte å finne riktig balanse på.

Nyere forskning har også undersøkt treningsapper for hofte- og kneartrose. Digitale verktøy kan være et supplement for noen, men kan ikke uten videre erstatte fysisk undersøkelse og individuell oppfølging.

Vekt og hverdagsbelastning

Hvis du har høy kroppsvekt, kan en gradvis vektreduksjon redusere belastningen på vektbærende ledd. Det bør ikke handle om raske kurer, men om vaner som er realistiske å opprettholde. Et variert kosthold praktisk guide kan være et nyttig utgangspunkt for måltider med nok næring og passende porsjoner.

Prøv også å planlegge hverdagen slik at krevende aktiviteter fordeles utover dagen. En stol i dusjen, gode sko eller en stokk brukt etter råd fra helsepersonell kan gjøre enkelte oppgaver lettere. Slike hjelpemidler er ikke et tegn på at du har mislyktes, men kan gjøre det mulig å holde seg mer aktiv.

Smertestillende og betennelsesdempende legemidler

Smertestillende eller betennelsesdempende legemidler kan gjøre det lettere å bevege seg, men passer ikke for alle. Valg av legemiddel, dose og varighet bør vurderes sammen med lege eller apotek, særlig hvis du har sykdom i mage, hjerte, nyrer eller lever, eller bruker andre medisiner.

Ikke kombiner flere smertestillende produkter uten å sjekke virkestoffene. Vær også forsiktig med kosttilskudd og urter. Les mer om interaksjoner naturmidler medisiner dersom du bruker naturmidler i tillegg til behandlingen din.

Hofteprotese

Når smerter og redusert funksjon blir betydelige, og andre tiltak ikke gir nok hjelp, kan hofteprotese bli vurdert. Ved operasjonen erstattes de skadede leddflatene med et kunstig hofteledd.

Beslutningen avhenger ikke bare av røntgenbildet. Legen vil også se på smerter, søvn, gangdistanse, arbeid, fritidsaktiviteter og generell helse. Det er vanlig å snakke sammen om forventet nytte, mulige ulemper og hva som er viktig for deg.

En protese kan gi mindre smerte og bedre funksjon, men operasjon innebærer også risiko og en periode med opptrening. Det finnes derfor ikke ett riktig tidspunkt som passer for alle.

Når bør du kontakte lege?

Bestill time hos lege dersom hoftesmerter varer over tid, stadig kommer tilbake eller gjør det vanskelig å gå, sove eller utføre vanlige aktiviteter. Det er også lurt å få en vurdering hvis du har smerter etter en skade, tydelig halting eller raskt økende plager.

Søk rask medisinsk hjelp ved plutselige sterke smerter etter fall, manglende evne til å belaste benet, feber og tydelig sykdomsfølelse, eller en varm og kraftig hoven hofte. Slike tegn kan skyldes andre tilstander enn artrose.

Ofte stilte spørsmål om artrose i hoften

Kan hofteartrose gå over?

Artroseforandringer som allerede er utviklet, kan ikke fjernes med trening eller medisiner. Plagene kan likevel variere, og mange får bedre smertekontroll og funksjon med riktig aktivitet, fysioterapi, tilpasninger og eventuelt medisinsk behandling.

Er det farlig å trene med artrose i hoften?

Tilpasset trening er som regel en viktig del av behandlingen. Belastningen bør økes gradvis og justeres etter smerter og funksjon. Ved nye, sterke eller uvanlige smerter bør du få råd fra lege eller fysioterapeut.

Må jeg ta MR for å få diagnosen?

Vanligvis ikke. Diagnosen kan ofte vurderes ut fra symptomer og klinisk undersøkelse. Røntgen brukes ved behov, mens MR vanligvis forbeholdes situasjoner der diagnosen er usikker eller legen mistenker en annen tilstand.

Når er hofteprotese aktuelt?

Hofteprotese kan bli aktuelt når smerter og funksjonstap påvirker livet betydelig, og ikke-kirurgisk behandling ikke gir tilstrekkelig hjelp. Dette avgjøres i samråd med lege etter en individuell vurdering.

Oppsummering

Artrose i hoften kan gi smerter i lysken og låret, stivhet og vansker med å gå eller bevege seg. Utredning bygger ofte på symptomene og legeundersøkelsen, med røntgen i enkelte tilfeller. Trening, fysioterapi, gode aktivitetsvaner og tilpasset smertelindring er sentrale tiltak. Når plagene blir alvorlige, kan hofteprotese vurderes sammen med lege.

Helseinformasjonen i denne artikkelen er generell og erstatter ikke vurdering, diagnose eller behandling hos lege eller annet kvalifisert helsepersonell.