Svangerskapspemfigoid med kløe og blemmer

Svangerskapspemfigoid er en sjelden autoimmun hudsykdom som kan oppstå under graviditet eller like etter fødselen. Den begynner ofte med intens kløe og et elveblestlignende utslett, før det hos noen utvikler seg spente blemmer. Tilstanden bør vurderes av lege, fordi flere andre hudplager i svangerskapet kan ligne på hverandre.

Denne artikkelen forklarer hva svangerskapspemfigoid er, hvilke tegn du bør kjenne til, hvordan diagnosen stilles og hvilken behandling som kan brukes. Informasjonen erstatter ikke vurdering hos jordmor, fastlege, hudlege eller fødselslege.

Hva er svangerskapspemfigoid?

Svangerskapspemfigoid er en autoimmun blemmesykdom. Det betyr at immunforsvaret lager antistoffer som reagerer mot strukturer i huden. Reaksjonen kan føre til betennelse og etter hvert til at det dannes blemmer mellom hudlagene.

Sykdommen er svært sjelden. Den oppstår oftest i andre eller tredje trimester, men kan også debutere tidligere eller etter fødselen. Det eldre navnet «herpes gestationis» brukes enkelte steder, men tilstanden skyldes ikke herpes simplex-virus.

Symptomer på svangerskapspemfigoid

Det første symptomet er ofte kraftig kløe. Utslettet kan begynne som små røde eller elveblestlignende flekker, vanligvis på magen og gjerne rundt navlen. Etter hvert kan forandringene spre seg til overkroppen, setet, armer og bein.

Typiske tegn kan være:

• intens eller vedvarende kløe
• røde, hevede eller elveblestlignende områder
• små væskefylte blærer
• spente blemmer med klart innhold
• utslett som brer seg over flere deler av kroppen
• forverring rundt fødselen eller i tiden etterpå

Ansikt og slimhinner er som regel ikke rammet. Fravær av blemmer i starten utelukker likevel ikke svangerskapspemfigoid. Tidlig i forløpet kan utslettet ligne på andre svangerskapsrelaterte hudsykdommer.

Når bør du kontakte lege?

Ta kontakt med jordmor eller lege hvis du får et nytt utslett som ikke roer seg, særlig dersom kløen er sterk eller utslettet sprer seg. Ved mistanke om svangerskapspemfigoid kan du trenge vurdering hos hudlege.

Søk rask medisinsk hjelp ved utbredte blemmer, sår hud, feber, tydelig sykdomsfølelse eller forandringer i munn og andre slimhinner. Du bør også få vurdert kraftig kløe i svangerskapet uten tydelig utslett. Det kan ha andre årsaker, blant annet svangerskapskolestase, som krever en annen utredning.

Har du usikkerhet rundt kløe og utslett i graviditeten, kan artikkelen om svangerskapskløe gi nyttig bakgrunn. Den kan ikke brukes til å stille en diagnose, men viser hvorfor vedvarende plager bør tas opp med helsepersonell.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen vurderer når utslettet startet, hvor det sitter, hvordan det har utviklet seg og om du har hatt lignende plager tidligere. Det er også viktig å se etter tegn som kan peke mot andre årsaker til kløe og blemmer.

Ved mistanke om svangerskapspemfigoid blir pasienten vanligvis henvist videre til hudlege. Diagnosen bygger på en kombinasjon av:

1. sykehistorie og undersøkelse av huden
2. hudbiopsi fra utslettet
3. prøve av hudområdet ved siden av utslettet til direkte immunfluorescens
4. eventuelle blodprøver som støtte for den samlede vurderingen

Hudprøven kan vise forandringer som passer med en autoimmun blemmesykdom. Direkte immunfluorescens brukes for å påvise et bestemt mønster av immunreaksjon i huden. Undersøkelsene er viktige fordi polymorf svangerskapsdermatose, eksem, elveblest, legemiddelreaksjoner og andre tilstander kan gi lignende utslett.

Forskjellen på svangerskapspemfigoid og andre svangerskapsutslett

Flere hudtilstander kan gi kløe under graviditet. Det er derfor ikke mulig å stille diagnosen sikkert ut fra et bilde eller én enkelt beskrivelse.

Ved polymorf svangerskapsdermatose, tidligere kalt PUPPP, starter utslettet ofte i strekkmerkene på magen. Området rundt navlen er vanligvis spart. Ved svangerskapspemfigoid kan utslettet derimot begynne rundt navlen og senere utvikle blemmer.

Svangerskapskolestase gir typisk intens kløe uten et primært hudutslett. Tilstanden bekreftes med blodprøver og må følges opp av helsepersonell. Andre mulige forklaringer kan være atopisk eksem, kontaktreaksjon, infeksjon eller legemiddelutslett.

Forskjellene er ikke alltid tydelige i praksis. Derfor bør en lege vurdere nye eller kraftige hudforandringer i svangerskapet, særlig når de forverres raskt.

Behandling av svangerskapspemfigoid

Behandlingen tilpasses hvor utbredt utslettet er, hvor sterk kløen er og om det har kommet blemmer. Målet er å dempe betennelsen og kløen, begrense nye blemmer og redusere risikoen for at skadet hud blir infisert.

Ved mildere plager kan legen anbefale kortisonkrem eller kortisonsalve på de berørte områdene. Antihistaminer kan i noen tilfeller brukes mot kløe. Ved mer omfattende eller kraftige utbrudd kan kortison i tablettform bli aktuelt. Enkelte trenger annen immundempende behandling, men dette avgjøres av spesialist og må vurderes opp mot graviditet eller amming.

Ikke start med reseptbelagte kremer, tabletter eller kosttilskudd på egen hånd. Spør lege eller apotek om hva som er trygt for deg, og følg behandlingsplanen du får.

Praktiske tiltak kan gjøre hverdagen mer håndterlig mens du venter på vurdering:

• bruk løse klær i myke materialer
• hold neglene korte for å begrense hudskade ved kloring
• unngå svært varme dusjer og bad hvis varme øker kløen
• bruk en enkel, uparfymert fuktighetskrem dersom huden tåler det
• følg med på om utslettet sprer seg eller endrer karakter

Hva skjer etter fødselen?

Utslettet kan avta i løpet av uker eller måneder etter fødselen. Hos noen blir plagene likevel verre rett etter fødselen, så oppfølgingen bør fortsette selv om svangerskapet er over. Huden kan få mørkere merker etter betennelsen, men utslettet gror vanligvis uten arr.

Antistoffer kan overføres via morkaken. Enkelte nyfødte kan derfor få forbigående utslett eller blemmer rundt fødselen. Slike hudforandringer går vanligvis tilbake av seg selv, men barnet skal vurderes av helsepersonell dersom det får utslett eller blemmer.

Kildene beskriver også en noe økt forekomst av for tidlig fødsel og lavere fødselsvekt ved svangerskapspemfigoid. Det betyr ikke at slike utfall vil skje, men det er en grunn til at graviditeten kan trenge ekstra oppfølging. Snakk med fødselslege eller jordmor om hva som gjelder for deg.

Kan svangerskapspemfigoid komme tilbake?

Tilstanden kan komme tilbake i et senere svangerskap, og et nytt utbrudd kan starte tidligere. Den kan også blusse opp i forbindelse med menstruasjon eller bruk av østrogenholdig prevensjon hos enkelte. Dette bør du fortelle legen før du velger prevensjon etter fødselen.

Har du hatt svangerskapspemfigoid tidligere, er det lurt å informere jordmor og fastlege tidlig i et nytt svangerskap. Vanlige svangerskapskontroller gir en anledning til å ta opp tidligere hudplager og lage en plan for hvem du skal kontakte ved nye symptomer.

Vanlige spørsmål om svangerskapspemfigoid

Er svangerskapspemfigoid farlig?

Tilstanden er vanligvis ikke farlig for den gravide, men den kan være svært plagsom og krever medisinsk vurdering. Det finnes en noe økt risiko for enkelte komplikasjoner i svangerskapet, blant annet for tidlig fødsel og lavere fødselsvekt. Oppfølgingen tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad.

Kan svangerskapspemfigoid smitte?

Nei. Svangerskapspemfigoid er en autoimmun sykdom og smitter ikke fra person til person.

Må jeg ha blemmer for å ha svangerskapspemfigoid?

Nei. Intens kløe og elveblestlignende utslett kan komme før blemmene. Tidlig i forløpet kan tilstanden være vanskelig å skille fra andre svangerskapsutslett, og hudlege kan derfor trenge å ta en prøve.

Kan jeg behandle kløen selv?

Du kan prøve skånsomme tiltak som løse klær, kjølig temperatur og uparfymert fuktighetskrem dersom huden tåler det. Snakk med lege eller jordmor før du bruker legemidler mot kløe i svangerskapet, eller hvis plagene er sterke og vedvarende.

Oppsummering

Svangerskapspemfigoid er en sjelden autoimmun hudsykdom som ofte gir intens kløe, utslett rundt magen og senere spente blemmer. Den kan ligne på andre svangerskapsutslett, så diagnosen bør stilles av helsepersonell, ofte med hudprøve og direkte immunfluorescens. Behandlingen kan bestå av kortison lokalt eller som tabletter, eventuelt sammen med andre tiltak mot kløe. Kontakt jordmor eller lege ved nye, kraftige eller raskt forverrede hudforandringer.