Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) etter uke 20
Svangerskapsforgiftning, også kalt preeklampsi, kan oppstå etter uke 20 og utvikle seg uten tydelige symptomer. Her får du en trygg oversikt over tegn, risikofaktorer, undersøkelser, behandling og når du bør søke hjelp.
Svangerskapsforgiftning, også kalt preeklampsi, er en tilstand som kan oppstå etter svangerskapsuke 20. Den forbindes med nyoppstått høyt blodtrykk sammen med protein i urinen eller tegn på at organer er påvirket. Mange merker lite i starten, og derfor er blodtrykksmåling og urinprøve en viktig del av svangerskapskontrollene.
Tilstanden kan være mild, men den kan også forverre seg raskt. Kontakt lege eller jordmor dersom du får nye eller sterke plager i svangerskapet. Ved akutte symptomer skal du ikke vente på neste planlagte kontroll.
Hva er svangerskapsforgiftning?
Navnet svangerskapsforgiftning er gammelt og kan være misvisende. Det handler ikke om en forgiftning, men om en svangerskapskomplikasjon som vanligvis viser seg gjennom høyt blodtrykk og påvirkning av nyrer eller andre organer. Det medisinske navnet er preeklampsi.
Tilstanden kan også påvirke morkaken og fosterets vekst. Hvor alvorlig den blir, varierer fra person til person. Når den oppstår tidlig i svangerskapet, kan risikoen for et mer krevende forløp være større enn når den oppstår nær fødsel.
Hvorfor oppstår preeklampsi?
Den nøyaktige årsaken er ikke fullt kjent. Forskning peker på at morkaken spiller en sentral rolle. Ved svangerskapsforgiftning kan blodtilførselen i morkaken bli mindre enn den skal være. Dette kan bidra til høyt blodtrykk og påvirkning av blodårer, nyrer, lever og andre organer.
Det er ikke noe du har gjort galt. Det er heller ikke mulig å forutsi sikkert hvem som får tilstanden, selv om enkelte har høyere risiko enn andre.
Symptomer på svangerskapsforgiftning
Svangerskapsforgiftning gir ofte ingen tydelige symptomer tidlig i forløpet. Derfor kan den bli oppdaget på en rutinekontroll før du selv føler deg syk.
Mulige tegn er:
- økende blodtrykk
- protein i urinen
- plutselig eller økende hevelse i ansikt, hender eller føtter
- kraftig eller vedvarende hodepine
- synsforstyrrelser, som flimring, uklart syn eller dobbeltsyn
- smerter øverst i magen, særlig under høyre ribbein
- kvalme, oppkast eller en tydelig endring i allmenntilstanden
- mindre fosterbevegelser enn vanlig
Hevelse i beina er vanlig i svangerskapet og betyr ikke alene at du har svangerskapsforgiftning. Det er særlig plutselig hevelse sammen med andre symptomer som bør vurderes raskt.
Når bør du kontakte lege eller jordmor?
Ta rask kontakt med lege, jordmor eller fødeavdeling hvis du er gravid og får kraftig hodepine, synsforstyrrelser, smerter øverst i magen, uttalt kvalme eller føler deg uvanlig dårlig. Det samme gjelder ved plutselig hevelse i ansikt eller hender, eller hvis du opplever tydelig mindre liv.
Ved kramper, bevissthetspåvirkning eller en akutt alvorlig tilstand må du ringe 113. Eklampsi er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som innebærer krampeanfall.
Hvem har økt risiko?
Svangerskapsforgiftning kan ramme personer uten kjente risikofaktorer. Likevel vil lege eller jordmor være ekstra oppmerksom dersom du har en eller flere av disse faktorene:
- svangerskapsforgiftning, HELLP-syndrom eller eklampsi i et tidligere svangerskap
- høyt blodtrykk før graviditeten
- diabetes eller svangerskapsdiabetes
- kronisk nyresykdom
- enkelte autoimmune sykdommer eller bindevevssykdommer
- flerlingesvangerskap
- første graviditet
- alder over 40 år
- høy kroppsmasseindeks
- mor eller søster som har hatt preeklampsi
Risikofaktorer betyr ikke at du kommer til å få svangerskapsforgiftning. De hjelper helsepersonell med å planlegge riktig oppfølging. Les gjerne mer om oppfølging under graviditet dersom du vil vite hva kontroller vanligvis innebærer.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen vurderes ut fra blodtrykk, urinprøve, symptomer og eventuelle funn i blodprøver. Blodtrykk og urin blir vanligvis kontrollert ved svangerskapskonsultasjoner. Høyt blodtrykk kan være et tegn på svangerskapshypertensjon, mens kombinasjonen med protein i urinen eller organpåvirkning kan tyde på preeklampsi.
Ved mistanke kan helsepersonell følge med på:
- gjentatte blodtrykksmålinger
- protein i urinen
- blodprøver som viser hvordan lever, nyrer og blodplater fungerer
- fosterets vekst ved ultralyd
- fosterets hjerteaktivitet og blodstrøm når det er nødvendig
Én måling eller ett symptom gir ikke alltid hele bildet. Derfor kan det være nødvendig med flere kontroller for å se hvordan tilstanden utvikler seg. Ved risikofaktorer eller unormale funn kan du bli henvist til fødeavdelingens poliklinikk.
Behandling og oppfølging
Behandlingen tilpasses hvor alvorlig tilstanden er, hvor langt svangerskapet har kommet, og hvordan mor og foster har det. Ved mild svangerskapsforgiftning kan oppfølgingen bestå av hyppige kontroller hos jordmor, lege eller sykehus. Målet er å oppdage forverring tidlig.
Ved høyere blodtrykk eller tegn til påvirkning av organer kan sykehuset vurdere blodtrykkssenkende behandling og tettere overvåkning. I enkelte alvorlige situasjoner brukes også medisiner for å forebygge kramper.
Den eneste behandlingen som fjerner selve svangerskapsforgiftningen, er at barnet blir født. Det betyr ikke nødvendigvis at fødselen må settes i gang med én gang. Hvis mor og foster er stabile, kan helsepersonell noen ganger fortsette svangerskapet under tett kontroll. Ved alvorlig eller raskt forverret sykdom kan fødsel før termin være tryggest.
Hvordan fødselen gjennomføres, vurderes individuelt. Det kan bli aktuelt med igangsetting eller keisersnitt, avhengig av svangerskapslengde, undersøkelser og situasjonen til mor og barn.
Kan svangerskapsforgiftning forebygges?
Det finnes ingen sikker måte å forhindre alle tilfeller på. God oppfølging av sykdommer du hadde før graviditeten, røykeslutt og en sunn livsstil er likevel viktig for helsen i svangerskapet.
For gravide med høy risiko kan lege vurdere forebyggende behandling med lav dose acetylsalisylsyre. Noen med lavt kalsiuminntak kan også få råd om kalsiumtilskudd. Slike tiltak skal vurderes av lege. Ikke start med acetylsalisylsyre eller andre kosttilskudd på egen hånd.
Strengt sengeleie anbefales ikke rutinemessig for å forebygge svangerskapsforgiftning. Behovet for aktivitet, hvile og eventuelle arbeidsjusteringer må vurderes individuelt sammen med helsepersonell.
Etter fødselen
Svangerskapsforgiftning går ofte tilbake etter fødselen, men blodtrykket kan være forhøyet en stund. Oppfølgingen bør derfor fortsette etter at barnet er født. Ta kontakt hvis du får hodepine, synsforstyrrelser, smerter øverst i magen, kvalme eller føler deg dårlig i barseltiden.
Har du hatt preeklampsi, kan legen også vurdere blodtrykk og andre risikofaktorer senere i livet. Forskning viser en sammenheng mellom tidligere svangerskapsforgiftning og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det betyr ikke at du vil bli syk, men det er en god grunn til å følge opp egen helse over tid.
En samlet oversikt over svangerskap, fødsel og barsel kan være nyttig når du planlegger tiden før og etter fødselen.
Vanlige spørsmål
Kan jeg ha svangerskapsforgiftning uten symptomer?
Ja. Mange har få eller ingen plager når tilstanden oppdages. Derfor er rutinemessig kontroll av blodtrykk og urin viktig, også når du føler deg frisk.
Er alle hevelser i svangerskapet et tegn på preeklampsi?
Nei. Hevelse i beina er vanlig i graviditeten. Plutselig eller kraftig hevelse, særlig i ansikt og hender, bør likevel vurderes sammen med blodtrykk, urinprøve og andre symptomer.
Må barnet fødes med én gang?
Ikke alltid. Ved mild og stabil tilstand kan svangerskapet noen ganger fortsette med tett oppfølging. Ved alvorlig eller forverret sykdom kan helsepersonell anbefale å sette i gang fødselen eller gjennomføre keisersnitt.
Kan jeg få svangerskapsforgiftning etter fødselen?
Symptomer kan også oppstå i tiden etter fødselen. Søk raskt hjelp ved kraftig hodepine, synsforstyrrelser, smerter øverst i magen, kramper eller tydelig sykdomsfølelse.
Oppsummert
Svangerskapsforgiftning er en svangerskapskomplikasjon som kan gi høyt blodtrykk, protein i urinen og påvirkning av organer. Den kan utvikle seg uten tydelige symptomer, men regelmessige kontroller gjør det mulig å oppdage endringer og følge både mor og foster. Kontakt helsepersonell raskt ved sterke eller nye symptomer, og bruk ikke forebyggende legemidler uten at lege har anbefalt det.
Informasjonen i denne artikkelen er generell og erstatter ikke råd, undersøkelse eller behandling fra lege, jordmor eller fødeavdeling.