Bulløs impetigo: Slik kjenner du igjen blemmer og smitte

Bulløs impetigo er en smittsom, overfladisk bakterieinfeksjon i huden som kan gi større væskefylte blemmer. Tilstanden er en form for brennkopper og ses særlig hos barn, men voksne kan også rammes. Her får du en oversikt over hvordan bulløs impetigo kan se ut, hva du kan gjøre med sårstellet, og når lege bør vurdere utslettet.

Hva er bulløs impetigo?

Bulløs impetigo er en variant av impetigo, som på norsk vanligvis kalles brennkopper. Infeksjonen skyldes bakterier, ofte gule stafylokokker eller streptokokker, og oppstår gjerne der huden allerede er svekket eller har en liten skade. Den kan likevel også begynne på hud som så helt normal ut.

Ved vanlig brennkopper er små blemmer og væskende sår med gulaktige skorper typisk. Ved bulløs impetigo dannes det i stedet ofte større, slappe blemmer med væske. Når blemmene sprekker, kan det bli fuktige, røde sårflater som etter hvert dekkes av lysebrune eller gulaktige skorper.

Det er ikke alltid mulig å stille en sikker diagnose bare ved å se på huden. Andre hudtilstander kan også gi blemmer. Er du usikker, bør utslettet vurderes av lege eller annet helsepersonell.

Hvordan smitter bulløs impetigo?

Smitte skjer først og fremst ved nær kontakt mellom personer. Væske fra blemmene og berøring av sår kan føre bakteriene videre til andre eller til nye områder på samme kropp. Barn i barnehage- og skolealder er ofte mer utsatt enn voksne, og infeksjonen kan spre seg raskt når mange er tett sammen.

God håndhygiene er derfor en viktig del av håndteringen. Vask hendene grundig etter at du har stelt huden, og før du lager mat eller tar på andre. Unngå at barnet deler håndklær, kluter, sengetøy eller andre ting som har vært i kontakt med sårene. Klær og tekstiler som blir tilsølt, bør håndteres og vaskes på vanlig måte.

Nyfødte kan være særlig sårbare for smitte. Ved mistanke om bulløs impetigo hos en nyfødt bør du kontakte lege raskt for råd.

Tegn som kan passe med bulløs impetigo

Følgende tegn kan ses ved bulløs impetigo:

• større, væskefylte blemmer på huden
• blemmer som sprekker og etterlater fuktige, røde sårflater
• tynne, lysebrune eller gulaktige skorper
• rød hud rundt sårene
• svie eller kløe
• utslett på ansikt, armer, bein eller andre områder med eksponert hud

Utslettet kan begynne etter en liten hudskade, et insektstikk eller irritasjon, men det trenger ikke finnes en tydelig inngangsport. At huden væsker eller får skorper, betyr heller ikke alene at det er bulløs impetigo. Det er helhetsbildet og utviklingen som avgjør hvilken behandling som er riktig.

Slik kan du stelle et lite og avgrenset utslett

Når hudforandringene er få og samlet på et lite område, beskriver kildematerialet grundig rengjøring og tildekking som sentrale tiltak. Gjør sårstellet rolig og skånsomt:

1. Vask hendene før og etter stellet.
2. Vask huden forsiktig med såpe og vann.
3. Fjern bare skorper som allerede løsner lett. Ikke riv av skorper som sitter fast.
4. Klapp huden forsiktig tørr med en ren klut eller kompress.
5. Dekk området med plaster eller en tørr kompress dersom det væsker eller barnet lett kommer borti såret.
6. Gjenta stellet regelmessig etter råd fra apotek eller lege.

Et lokalantiseptisk middel kan være aktuelt ved et lite, avgrenset utslett, men riktig produkt og bruk bør avklares med apotek eller lege. Ikke bruk tilfeldige kremer på åpne sår, og ikke del salver mellom familiemedlemmer uten å ha fått råd om det.

Sinksalve er laget for andre hudproblemer enn en bakterieinfeksjon. Ved irritert hud kan du lese mer om sinksalve bruk og rad, men ikke bruk slik informasjon som erstatning for vurdering av væskefylte blemmer eller væskende sår. For babyhud finnes også råd om å behandle irritert babyhud, der poenget nettopp er å skille irritasjon fra utslett som bør vurderes av helsepersonell.

Når trengs legebehandling?

Lege bør vurdere tilstanden når utslettet er utbredt, sitter på flere deler av kroppen, kommer tilbake eller ikke bedres med skånsomt stell. Ved mer omfattende hudforandringer kan antibiotikabehandling som tas gjennom munnen bli nødvendig. Det er legen som avgjør om slik behandling skal brukes.

Ved utbredte tilfeller eller tilbakefall kan det også være aktuelt å ta en prøve fra huden før behandling bestemmes. Det kan gi informasjon om hvilken bakterie som forårsaker infeksjonen og hvilken behandling som passer.

Ta kontakt med lege dersom:

• barnet har mange blemmer eller utslettet sprer seg raskt
• hudforandringene finnes på flere områder
• barnet har feber, virker slapt eller er tydelig i dårlig form
• utslettet kommer tilbake
• du er usikker på om det faktisk er brennkopper
• et spedbarn eller en nyfødt har blemmer eller væskende sår

Søk rask hjelp hvis barnet blir betydelig dårligere eller du opplever situasjonen som akutt.

Kan barnet gå i barnehagen eller på skolen?

Et barn som er feberfritt og i god form, kan i noen tilfeller gå i barnehage eller på skole dersom utslettet er så begrenset at det kan dekkes godt med plaster eller bandasje. Dersom sårene ikke kan dekkes, eller de fortsatt væsker ukontrollert, bør barnet være hjemme til utslettet er under kontroll og har tørket mer inn.

Følg alltid beskjeder fra lege, barnehage eller skole dersom det er et pågående utbrudd. Godt sårstell, håndvask og tildekking reduserer risikoen for at andre blir smittet.

Vanlige spørsmål om bulløs impetigo

Er bulløs impetigo det samme som brennkopper?

Bulløs impetigo er en form for brennkopper, eller impetigo. Forskjellen er at den bulløse varianten typisk gir større væskefylte blemmer, mens vanlig brennkopper ofte viser seg som mindre blemmer og sår med honninggule skorper.

Skal blemmer ved bulløs impetigo stikkes hull på?

Ikke stikk hull på blemmene på egen hånd. Vask forsiktig, og la skorper som sitter fast være i fred. Spør lege eller apotek om råd dersom blemmene er store, smertefulle eller vanskelige å dekke til.

Hvor lenge er bulløs impetigo smittsomt?

Smittefaren er knyttet til væskende sår og nær kontakt. Når utslettet er under kontroll, tildekket og i ferd med å tørke inn, er risikoen lavere. Ved tvil om barnehage, skole eller arbeid bør du følge råd fra helsepersonell og den aktuelle institusjonen.

Kan voksne få bulløs impetigo?

Ja. Bulløs impetigo forekommer oftest hos barn, men kan ramme alle aldersgrupper. Voksne med væskefylte blemmer eller sår som sprer seg, bør få en medisinsk vurdering.

Kort oppsummert

Bulløs impetigo er en smittsom bakterieinfeksjon som ofte gir større væskefylte blemmer. Ved et lite utslett kan skånsom vask, forsiktig tildekking og god håndhygiene være viktige deler av stellet. Ikke riv av fastsittende skorper eller bruk tilfeldige hudprodukter. Kontakt lege ved utbredelse, tilbakefall, dårlig allmenntilstand, feber eller usikker diagnose.

Helseinformasjonen er generell og erstatter ikke undersøkelse eller råd fra lege, apotek eller annet kvalifisert helsepersonell.