Svangerskapsdepresjon: Tegn, hjelp og veien videre

Svangerskapsdepresjon er en depresjon som oppstår under graviditeten. Den kan vise seg som vedvarende tristhet, sterk uro, tomhet eller tap av interesse for ting som vanligvis betyr noe. Noen kjenner mest på skyld og skam, mens andre først merker søvnproblemer, irritabilitet eller at det er vanskelig å fungere i hverdagen.

Det er ikke et tegn på at du er en dårlig mor. Det er en helsetilstand som fortjener støtte og behandling. I denne artikkelen får du en oversikt over vanlige tegn, hva du kan gjøre hvis du kjenner deg igjen, og hvordan en partner eller annen nær person kan bidra.

Hva er svangerskapsdepresjon?

Svangerskapsdepresjon er depresjon i løpet av graviditeten. Den kan ramme både førstegangsgravide og personer som har vært gravide før. Symptomene kan komme gradvis eller mer plutselig, og de kan variere fra dag til dag.

Vanlige tegn kan være:

• tristhet, håpløshet eller en følelse av å være følelsesmessig nummen
• mindre interesse eller glede i aktiviteter du vanligvis liker
• mye uro, bekymring eller irritabilitet
• skyldfølelse eller tanker om at du ikke kommer til å mestre foreldrerollen
• endret søvn eller appetitt som ikke bare kan forklares av graviditeten
• lite energi, konsentrasjonsvansker eller problemer med å ta enkle valg
• at du trekker deg unna partner, familie eller venner

Enkelte symptomer, som trøtthet, endret søvn og appetitt, kan også være vanlige i et svangerskap. Det viktige er helheten, hvor lenge plagene varer, og hvor mye de påvirker deg. Du trenger ikke ha alle tegnene for å be om hjelp.

Slik skiller du svangerskapsdepresjon fra vanlige humørsvingninger

Graviditet kan innebære store kroppslige, praktiske og følelsesmessige endringer. Det er normalt å ha dager med mer sårbarhet. Ved en depresjon er det likevel ofte en tydeligere og mer vedvarende endring i humør eller fungering.

Spør deg selv:

1. Har jeg følt meg nedstemt, tom eller svært urolig de fleste dager?
2. Har jeg mistet interessen for ting jeg vanligvis setter pris på?
3. Gjør følelsene det vanskelig å spise, sove, jobbe eller ta vare på meg selv?
4. Har jeg sluttet å fortelle andre hvordan jeg egentlig har det?

Svarene kan gjøre det lettere å sette ord på situasjonen, men de erstatter ikke en vurdering fra helsepersonell. Ta kontakt med jordmor, fastlege eller helsestasjon dersom du kjenner deg igjen eller er bekymret.

Når bør du søke hjelp?

Du bør søke hjelp når nedstemthet, uro eller andre plager varer ved, blir sterkere eller gjør hverdagen vanskelig. Det gjelder også hvis du er usikker på om det du opplever er alvorlig nok. En samtale med helsepersonell er en god start, og du kan selv be om at psykisk helse blir en del av svangerskapsoppfølgingen.

Ta kontakt raskt dersom du får tanker om å skade deg selv eller ikke ønsker å leve. Ved akutt fare, ring 113. Hvis det haster, men ikke er akutt livsfare, kan du kontakte legevakt på 116 117.

Du trenger ikke vente til neste planlagte kontroll for å si fra. Fortell hvordan du har det, også når ordene føles vanskelige.

Hva kan du gjøre i første omgang?

Det finnes ingen enkel egenbehandling som passer for alle, men noen konkrete steg kan gjøre det lettere å få riktig støtte:

• Fortell én trygg person det som skjer. Be gjerne personen bli med til en time eller hjelpe deg med å bestille den.
• Skriv ned det du merker. Noter humør, søvn, uro og hva som har blitt vanskeligere. Det gir et bedre utgangspunkt for samtalen.
• Hold fast på det mest grunnleggende. Litt mat, drikke, hvile og korte turer kan være nyttig, selv om det ikke løser depresjonen alene.
• Senk kravene midlertidig. Du trenger ikke prestere som vanlig mens du får hjelp.
• Be om konkret avlastning. Det kan være hjelp med mat, avtaler, husarbeid eller praktiske oppgaver.

Unngå å starte med naturmidler eller kosttilskudd på egen hånd for å behandle depresjon i graviditeten. Det som er naturlig, er ikke automatisk trygt i et svangerskap, og noen produkter kan påvirke medisiner eller graviditeten. Les mer om trygg bruk naturlegemidler før du vurderer slike produkter, og spør helsepersonell først.

Hvilken hjelp kan du få?

Hjelpen tilpasses symptomene, hvor lenge de har vart, tidligere erfaringer og hva du selv ønsker. Oppfølging kan blant annet bestå av:

• samtaler hos fastlege, jordmor, psykolog eller annet helsepersonell
• tettere oppfølging gjennom svangerskapet
• praktisk støtte og hjelp til å redusere belastninger
• behandling for søvn, angst eller depresjon når det er nødvendig
• legemiddelvurdering dersom helsepersonell mener det kan være riktig

Ikke slutt med faste medisiner eller endre dosen uten å snakke med lege. Hvis du allerede får behandling for en psykisk eller fysisk sykdom, bør du si fra om graviditeten og alle nye symptomer. Forskning og klinisk oppfølging ser også på hvordan belastende livserfaringer og kronisk sykdom kan påvirke psykisk helse i graviditeten. Det gjør det ekstra viktig med en individuell vurdering, ikke med skyld eller selvbebreidelse.

Forbered gjerne noen spørsmål til neste time. Du kan også lese om hva skjer på svangerskapskontroll hvis du vil vite mer om hvordan du kan ta opp psykisk helse med jordmor eller lege.

Hvordan kan partneren eller andre nærstående hjelpe?

Mange som er deprimerte, har lite overskudd til å forklare hva de trenger. En nær person kan derfor gjøre en stor forskjell ved å være rolig, konkret og utholdende.

Prøv dette:

• spør hvordan personen har det, og lytt uten å avfeie følelsene
• si tydelig at depresjon ikke betyr at hun er en dårlig mor
• tilby konkret hjelp, for eksempel å lage mat eller følge til en avtale
• oppmuntre til kontakt med jordmor, fastlege eller helsestasjon
• følg opp igjen, selv om hun sier at alt går bra den dagen
• ta akutte utsagn om håpløshet eller selvskading på alvor

Unngå å si at hun bare må tenke positivt, ta seg sammen eller være takknemlig. Slike råd kan gjøre det vanskeligere å be om hjelp.

Kan svangerskapsdepresjon gå over av seg selv?

Noen opplever bedring, men det er ikke lurt å vente og håpe dersom symptomene varer ved eller påvirker hverdagen. Ubehandlede plager kan bli tyngre, og tidlig hjelp kan gjøre det lettere å få tilbake overskudd og trygghet.

Du trenger heller ikke vente på en bestemt diagnose for å be om støtte. Det viktigste er å beskrive hva du opplever og hvordan det påvirker deg. Helsepersonell kan vurdere videre oppfølging og henvise deg ved behov.

Vanlige spørsmål om svangerskapsdepresjon

Kan man ha svangerskapsdepresjon uten å være trist?

Ja. Noen merker først sterk uro, irritabilitet, nummenhet, skam eller at de mister interessen for alt. Depresjon kan se ulik ut fra person til person.

Er det normalt å være redd for å bli mor?

En viss uro kan være vanlig, særlig når livet skal endres. Når frykten blir overveldende, vedvarende eller gjør at du ikke fungerer, bør du snakke med helsepersonell.

Bør jeg fortelle jordmor eller lege at jeg har det vanskelig?

Ja. Jordmor, fastlege og helsestasjon kan hjelpe deg med å vurdere plagene og finne riktig oppfølging. Du kan be om en egen samtale dersom det er vanskelig å ta det opp i en full time.

Kan behandling påvirke barnet?

Behovet for behandling og mulige fordeler og ulemper må vurderes individuelt. Ikke start, stopp eller endre medisiner uten å snakke med lege. Be om en konkret vurdering av både dine symptomer og graviditeten.

Du fortjener støtte

Svangerskapsdepresjon kan gjøre en viktig livsfase tung, men du skal ikke stå alene i den. Fortell det til en person du stoler på, og ta kontakt med jordmor, fastlege eller helsestasjon. Ved akutt fare for liv og helse, ring 113.

Helseinformasjonen i denne artikkelen er generell og erstatter ikke vurdering, diagnose eller behandling hos lege eller annet kvalifisert helsepersonell.