Polynevropati hos hest: tegn, fôr og det forskerne vet

Polynevropati hos hest, også kalt AEP, er en sjelden og alvorlig nervesykdom som særlig er kjent fra Norge. Her får du en oversikt over symptomer, sesongmønster, fôring og hva forskningen har undersøkt.

Polynevropati hos hest: tegn, fôr og det forskerne vet

Polynevropati hos hest er en alvorlig nevrologisk lidelse som kan gi problemer med bakparten og bevegelsene. I forskningen omtales sykdommen som Aquired Equine Polyneuropathy, forkortet AEP. Den har særlig vært registrert i Norge, og den mulige sammenhengen med grovfôr har vært undersøkt i mange år uten at man har funnet ett bestemt utløsende stoff.

Denne artikkelen handler om polynevropati hos hest. Ordet brukes også om nervesykdommer hos mennesker, men det er en annen medisinsk problemstilling. Hvis du egentlig leter etter råd om kosthold og blodsukker, kan du lese mer om mat ved type 2 diabetes. Ved symptomer hos en hest bør veterinær kontaktes. En nettartikkel kan ikke stille diagnosen.

Hest i norsk stallmiljø tidlig på våren, fotografert rolig fra siden med fokus på trygg håndtering og naturlig lys

Hva er polynevropati hos hest?

AEP er en nevrologisk lidelse som påvirker flere nerver. I kildematerialet beskrives hester med lammelser i bakparten og nevrologiske problemer. Et synlig tegn kan være at hesten ikke løfter eller plasserer bakbeina normalt, slik at den kan «kode over» på bakbeina.

Tilstanden ble tidligere omtalt som «silosyken» i dagligtale. Det navnet kan imidlertid skape forvirring, fordi botulisme også har blitt kalt silosyken. Derfor er polynevropati eller AEP mer presise betegnelser når man snakker om denne lidelsen.

AEP er ikke det samme som botulisme. Likheten ligger først og fremst i at begge kan forbindes med nevrologiske symptomer og fôrrelaterte spørsmål. En sikker avklaring krever veterinærfaglig vurdering.

Hvilke tegn bør hesteeieren reagere på?

Nevrologiske endringer hos hest bør tas alvorlig, særlig når de kommer raskt eller utvikler seg. Tegnene som er beskrevet i forskningsmaterialet, omfatter blant annet:

  • ustøhet eller uvanlig bevegelse i bakparten
  • problemer med å løfte eller plassere bakbeina
  • lammelser eller tydelig redusert kraft
  • forskjeller i hvor hardt ulike hester på samme stall rammes

Symptomer kan ha flere mulige årsaker. Det er derfor ikke riktig å konkludere med polynevropati bare fordi en hest virker ustø. Veterinæren må vurdere hele bildet, inkludert sykdomsutvikling, fôring, andre hester på stedet og mulige alternative forklaringer.

Ved mistanke er det nyttig å notere når tegnene startet, hvilke bevegelser som er endret, og om flere hester har fått symptomer. Unngå å presse eller trene hesten før den er vurdert. Sikre også området slik at den ikke skader seg dersom den har dårlig kontroll over bakbeina.

Hva vet man om årsaken?

Årsaken er fortsatt ikke avklart i kildematerialet. Forskerne har likevel undersøkt mange mulige fellestrekk. Det som særlig har pekt seg ut, er grovfôret, men man har ikke kunnet identifisere hvilket stoff i fôret som eventuelt utløser sykdommen.

Flere observasjoner gjør spørsmålet komplisert:

  • Hester med ulik rase, alder, oppstalling og geografisk plassering kan rammes.
  • Det kan bli syke hester på samme stall uten at alle hestene blir syke.
  • Alvorlighetsgraden kan variere mellom hestene.
  • Det har vært tilfeller hos både hester på utegang, aktive konkurransehester og hester fra løpsstall.
  • Fôringsrutiner alene har ikke gitt én tydelig forklaring.

En mulig forklaring som ble diskutert i forskningen, var at en forgiftning kunne være doseavhengig. Det betyr i så fall at mengden av et ukjent stoff kunne påvirke hvor syk hesten ble. Dette var en hypotese, ikke et fastslått svar.

Hvorfor undersøkes fôret så nøye?

Fôr er vanskelig å studere når man ikke vet hva man leter etter. Det er heller ikke kjent hvor lang tid det kan gå fra hesten får i seg et mulig utløsende stoff, til symptomene oppstår. Når en mistanke oppstår, kan fôret som ble gitt på det aktuelle tidspunktet allerede være spist opp.

Det kan også være forskjeller mellom ulike fôrballer og mellom deler av samme balle. I materialet var plastpakket fôr vanlig på berørte staller, men det fantes også tilfeller med høy som ble beskrevet som dårlig hygienisk. Samtidig var det ikke påvist mer mugg i analysene fra fôr knyttet til utbrudd.

Forskerne fant heller ikke at tilsetningsstoffer kunne forklare tilfellene. Noen forskjeller ble likevel observert i fôret fra staller med syke hester, blant annet lavere tørrstoff og lavere pH. Disse funnene brakte ikke forskningen frem til en sikker årsak.

Sesong og vær: et mønster, ikke et bevis

Polynevropati hos hest har i materialet et tydelig sesongmønster. De fleste tilfellene ble registrert på senvinteren og våren, særlig i mars og april. Det betyr ikke nødvendigvis at selve vårværet utløser sykdommen. Våren kommer også på ulikt tidspunkt i ulike deler av Norge, uten at dette alene forklarte tilfellene.

Det ble også diskutert om mye nedbør året før kunne ha en sammenheng med flere utbrudd. Dette var en observasjon og en mulig forskningshypotese, ikke en dokumentert årsak. Vær, innhøsting, tørking og lagring kan påvirke grovfôr, men kildematerialet gir ikke grunnlag for å peke ut én av disse faktorene som forklaring.

Grovfôr i en ren fôringssoner på en stall, med tørr lagring og god avstand mellom fôrplass og møkk

Hva kan du gjøre på stallen?

Det finnes ingen dokumentert enkel forebygging mot AEP i kildematerialet. Gode fôringsrutiner er likevel fornuftige uansett årsak. Hestens fôr bør håndteres slik at man har kontroll på hva som gis, når det ble åpnet, og hvordan det har vært lagret.

Praktiske tiltak kan være:

  1. Følg med på fôrets kvalitet. Noter leveranse, type grovfôr og eventuelle endringer i lukt, utseende eller konsistens.
  2. Ta vare på informasjon om fôrpartiet. Ved sykdom kan det være viktig å vite hvilken balle eller leveranse hesten har fått.
  3. Hold fôringsplassen ren. Matsted og toalett bør ikke være samme sted. Dette ble fremhevet som god praksis selv om fôringsstedet ikke hadde vist seg å forklare AEP.
  4. Reager ved flere tilfeller. Hvis mer enn én hest får nevrologiske tegn, bør veterinæren få vite det raskt.
  5. Ikke kast mistenkt fôr før du har snakket med veterinær. Det kan være relevant å sikre informasjon eller prøver, selv om det ikke alltid er mulig å finne tilbake til fôret som utløste symptomene.

Dette er tiltak for oversikt og sikkerhet, ikke en erstatning for veterinærens råd. Ikke bytt fôr eller start behandling på egen hånd dersom hesten har nevrologiske symptomer.

Polynevropati hos hest er ikke det samme som menneskelig polynevropati

Søk på polynevropati kan gi treff om både dyr og mennesker. Hos mennesker brukes ordet ofte om skade eller sykdom i flere perifere nerver, men dette er ikke temaet for artikkelen. Årsakene, undersøkelsene og behandlingen kan være helt forskjellige.

Det er heller ikke riktig å overføre råd om naturmidler eller kosttilskudd mellom mennesker og hester. Hvis du vurderer slike produkter for egne plager, bør du først undersøke dokumentasjon og sikkerhet. Les for eksempel om trygge naturmidler angst før du bruker et produkt som behandling.

Vanlige spørsmål om polynevropati hos hest

Er polynevropati det samme som botulisme?

Nei. I kildematerialet understrekes det at «silosyken» har vært brukt om begge tilstander, noe som kan skape forvirring. Polynevropati hos hest omtales som AEP, og veterinær må vurdere hvilken sykdom som eventuelt ligger bak symptomene.

Kan alle hester få AEP?

Kildematerialet beskriver ingen tydelig sammenheng med rase, alder, oppstalling eller geografisk område. Tilfeller er beskrevet hos ulike typer hester og i forskjellige driftsformer. Det betyr likevel ikke at risikoen er kjent eller lik for alle.

Er grovfôr årsaken til polynevropati?

Grovfôr har vært en viktig del av forskningen, men det er ikke identifisert et bestemt utløsende stoff. Det er derfor mer presist å si at grovfôr har vært mistenkt som mulig kilde, ikke at årsaken er bevist.

Når bør veterinær kontaktes?

Kontakt veterinær raskt ved nye eller økende nevrologiske tegn, som ustøhet, problemer med bakbeina eller lammelser. Det gjelder særlig hvis flere hester på samme stall blir syke.

Kort oppsummert

Polynevropati hos hest, eller AEP, er en alvorlig nevrologisk lidelse med tegn som kan ramme bakparten og bevegelsene. Forskningen har særlig undersøkt grovfôr, sesong, vær og lagring, men kildematerialet gir ikke et sikkert svar på årsaken. Fordi symptomene kan ha flere forklaringer, bør hesteeiere reagere raskt og få veterinærfaglig hjelp ved mistanke.