Morskap

Permisjonspenger ved svangerskapspermisjon og fødsel

Få en ryddig oversikt over svangerskapspermisjon, foreldrepenger, opptjeningskrav, dekningsgrad og hvordan perioden kan fordeles mellom foreldrene.

Permisjonspenger ved svangerskapspermisjon og fødsel

Svangerskapspermisjon handler om tiden du har rett til fri fra arbeid i forbindelse med graviditet og fødsel. Pengene du får i denne perioden, kalles vanligvis foreldrepenger. Hva du kan få, hvor lenge du kan få det, og hvordan perioden fordeles, avhenger blant annet av arbeidssituasjonen din og om du oppfyller opptjeningskravene.

Her får du en samlet oversikt over forskjellen mellom permisjon og utbetaling, aktuelle krav, dekningsgrad og spørsmål det er lurt å avklare før du planlegger perioden. Reglene kan endres, så bruk alltid NAVs oppdaterte informasjon når du skal søke.

Gravid person som planlegger permisjon hjemme med kalender og notater

Hva betyr svangerskapspermisjon?

Svangerskapspermisjon brukes ofte om fravær fra arbeid før og etter fødselen. Selve retten til fri fra jobben er ikke det samme som retten til penger. Permisjonen handler om arbeidsforholdet, mens foreldrepenger er en ytelse som skal gi inntekt i deler av perioden.

Retten til permisjon er knyttet til arbeidsforholdet og innebærer at du kan være borte fra jobben uten å miste stillingen. Foreldrepenger utbetales gjennom NAV når vilkårene for ytelsen er oppfylt. Dersom du ikke oppfyller kravene til foreldrepenger, kan engangsstønad være et alternativ.

Det er derfor nyttig å skille mellom disse begrepene:

  • Permisjon: fri fra arbeidet i forbindelse med graviditet, fødsel eller omsorg for barn.
  • Foreldrepenger: inntektskompensasjon fra NAV når opptjeningsvilkårene er oppfylt.
  • Engangsstønad: en alternativ ytelse for personer som ikke har rett til foreldrepenger.
  • Svangerskapspenger: en ordning for deg som er frisk, men ikke kan fortsette i arbeid som innebærer risiko for fosteret.

Hvis arbeidsmiljøet eller arbeidsoppgavene utgjør en risiko, er det altså ikke nødvendigvis foreldrepenger du skal undersøke først. Les mer om svangerskapspenger og hvilke situasjoner ordningen gjelder for.

Hvem kan ha rett til foreldrepenger?

Foreldrepenger kan være aktuelt for gravide, mødre, fedre og medmødre som oppfyller kravene i regelverket. Kildematerialet for denne artikkelen oppgir at du som hovedregel må ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før permisjonen starter. Dette gjelder også når inntekten kommer fra arbeid som selvstendig næringsdrivende, men beregningen kan bli gjort på et annet grunnlag.

Det er ikke nok å se på én enkelt månedslønn. NAV vurderer om vilkårene er oppfylt og hvilket inntektsgrunnlag som skal brukes. Derfor bør du sjekke:

  • hvilke måneder som teller med i opptjeningen
  • om inntekten din er rapportert riktig
  • når permisjonen skal starte
  • om du er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
  • om du søker foreldrepenger eller må undersøke engangsstønad

For selvstendig næringsdrivende kan beregningen ta utgangspunkt i gjennomsnittlig inntekt fra de siste inntektsårene. Det kan gi et annet resultat enn den siste fakturaen eller den siste måneden med inntekt skulle tilsi.

Hvor mye kan du få i permisjonspenger?

Foreldrepenger kan gis med enten 100 prosent eller 80 prosent dekningsgrad. I oversikten som ligger til grunn for denne artikkelen, er periodene beskrevet som 49 uker ved 100 prosent og 59 uker ved 80 prosent. Valget påvirker både hvor mye som utbetales i hver periode, og hvor lenge stønaden varer.

Det finnes også en øvre grense for hvilken inntekt som kan dekkes. Foreldrepenger beregnes bare opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, ofte omtalt som 6 G. Har du høyere inntekt enn dette, kan du derfor få en lavere utbetaling enn den vanlige lønnen din. Om arbeidsgiveren dekker noe av forskjellen, avhenger av arbeidsavtale, tariffavtale eller interne ordninger.

ValgHva det betyr
100 prosent dekningsgradHøyere utbetaling per periode og kortere samlet periode
80 prosent dekningsgradLavere utbetaling per periode og lengre samlet periode
Inntekt over 6 GDen delen over grensen inngår ikke i NAVs beregningsgrunnlag

Satsene, grunnbeløpet og andre regler kan bli endret. Se derfor på de aktuelle tallene hos NAV før du bestemmer deg.

Når kan permisjonen starte?

Mor kan etter opplysningene i kildematerialet starte permisjonen inntil tolv uker før termin, men de siste tre ukene før fødselen er satt av til mor. Dette gjør at tidspunktet for oppstart får betydning for hvor mange uker som gjenstår etter fødselen.

Det er heller ikke alltid mulig å planlegge etter termindatoen alene. Fødes barnet tidligere enn forventet, kan ubrukte uker før termin falle bort. Kommer fødselen senere, kan dagene mellom termin og faktisk fødsel trekkes fra fellesperioden. Dette er en av grunnene til at det lønner seg å lage en plan som tåler endringer.

For en bredere oversikt over trimester, termin og oppfølging kan du lese mer om gravid uke for uke. Kunnskap om hva som skjer i svangerskapet kan gjøre det enklere å planlegge permisjonsstart sammen med arbeidsgiver og den andre forelderen.

Hvordan fordeles ukene mellom foreldrene?

Foreldrepengeperioden består av flere deler. Fordelingen kan beskrives med mødrekvote, fedrekvote eller medmorkvote og en fellesperiode. Kildematerialet oppgir minst 15 uker til hver kvote ved 100 prosent dekningsgrad og 19 uker ved 80 prosent. Resten er fellesperiode som foreldrene kan fordele etter reglene som gjelder for deres situasjon.

I samme oversikt er fellesperioden oppgitt til 16 uker ved 100 prosent og 18 uker ved 80 prosent. I tillegg kommer de tre ukene før termin som er knyttet til mor. Fordelingen kan påvirkes av fødselstidspunkt, valg av dekningsgrad og hvem som skal ta ut hvilke perioder.

Det er lurt å snakke om følgende før dere sender inn planen:

  1. Når skal mor starte permisjonen?
  2. Hvilken dekningsgrad passer familiens økonomi?
  3. Hvem skal bruke kvotene?
  4. Hvordan skal fellesperioden fordeles?
  5. Hva gjør dere hvis fødselen skjer tidligere eller senere enn termin?
  6. Hvordan passer uttaket med arbeidsgivers behov og familiens hverdag?

Reglene for uttak kan være forskjellige fra situasjon til situasjon. En plan bør derfor behandles som et utgangspunkt, ikke som en garanti for at alle ukene kan tas ut akkurat slik dere først tenkte.

Søknad om foreldrepenger

Når du skal søke, bør du starte med å avklare hvilken ytelse du søker om og når perioden skal begynne. Ha også oversikt over arbeid, inntekt og forventet termin. NAV trenger opplysninger for å vurdere både retten til ytelsen og beregningen.

En enkel sjekkliste kan være:

  • Finn forventet termin og ønsket startdato.
  • Avklar om du søker foreldrepenger eller om engangsstønad er aktuelt.
  • Kontroller arbeidsforhold og inntektsopplysninger.
  • Velg foreløpig dekningsgrad.
  • Lag en skriftlig plan for fordelingen mellom foreldrene.
  • Følg søknadsveiledningen hos NAV og ta vare på vedtaket.

Det er viktig å skille mellom søknad til NAV og dialogen med arbeidsgiver. Et vedtak om penger avgjør ikke alene hvordan fraværet skal organiseres på arbeidsplassen. Planlegg derfor begge deler i god tid.

Hva hvis NAV avslår eller beregner feil?

Les vedtaket grundig hvis du får avslag eller mener at beregningen er feil. Kontroller hvilke opplysninger NAV har brukt, og se etter om arbeid, inntekt eller datoer er registrert på riktig måte.

Klagefristen står i vedtaket og kan variere etter hvilken type sak det gjelder. Det tryggeste er å følge fristen som står i dokumentet, selv om du fortsatt undersøker saken. Samle vedtaket, tidligere korrespondanse og relevante opplysninger om arbeid og inntekt før du skriver en eventuell klage.

Er du usikker på helsen eller oppfølgingen i svangerskapet, kan du også lese om tester i svangerskapet. Informasjon om kontroller og helsemessige forhold erstatter likevel ikke råd fra lege, jordmor eller annet helsepersonell.

Ofte stilte spørsmål

Er svangerskapspermisjon og foreldrepenger det samme?

Nei. Svangerskapspermisjon viser til fravær fra arbeid, mens foreldrepenger er en ytelse fra NAV som kan gi inntekt i permisjonstiden. Du kan ha rett til permisjon uten å ha rett til foreldrepenger.

Hvor lenge kan jeg få foreldrepenger?

Den oppgitte oversikten beskriver 49 uker ved 100 prosent dekningsgrad og 59 uker ved 80 prosent. Den konkrete perioden avhenger av regelverket og familiesituasjonen din. Sjekk alltid NAVs gjeldende beregning.

Hva er grensen på 6 G?

6 G betyr seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Foreldrepenger beregnes bare opp til denne inntektsgrensen. Grunnbeløpet kan endres, så ikke bruk et gammelt kronebeløp uten å kontrollere det først.

Kan jeg få støtte hvis jeg ikke har jobbet nok?

Hvis du ikke oppfyller vilkårene for foreldrepenger, kan engangsstønad være aktuelt. NAV må vurdere hvilken ytelse du har rett til i din situasjon.

Hva skjer hvis barnet blir født før termin?

Uker som ikke er brukt før termin, kan falle bort når barnet blir født tidligere. Den nøyaktige virkningen avhenger av reglene som gjelder for uttaket ditt.

Oppsummering

Svangerskapspermisjon er først og fremst fri fra arbeid, mens foreldrepenger er inntektskompensasjon som krever at bestemte vilkår er oppfylt. Start med å skille mellom permisjon, foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger. Deretter bør du kontrollere opptjening, inntektsgrunnlag, dekningsgrad, startdato og fordelingen mellom foreldrene.

Reglene om foreldrepenger er detaljerte og kan bli oppdatert. Bruk derfor denne artikkelen som en innføring, og kontroller alltid den aktuelle informasjonen hos NAV før du søker eller legger en endelig plan.

Helse- og velferdsstoffet hos Apotek Norsk 24 er ment som generell informasjon og erstatter ikke individuell rådgivning fra NAV, lege, jordmor eller annet kvalifisert helsepersonell.