Permisjonspenger ved svangerskapspermisjon og fødsel
Få en ryddig oversikt over svangerskapspermisjon, foreldrepenger, opptjeningskrav, dekningsgrad og hvordan perioden kan fordeles mellom foreldrene.
Et hjertevennlig kosthold handler om helheten, men også om hvilke fettkilder du velger. Her får du en enkel guide til umettet fett, margarin og gode hverdagsvalg.
Et hjertevennlig kosthold handler ikke om én bestemt matvare. Det handler om summen av valgene du gjør over tid, blant annet hvilke fettkilder du bruker. Et nyttig utgangspunkt er å bytte ut noe mettet fett med umettet fett, samtidig som kostholdet er variert og hverdagen ellers balansert.
I denne guiden får du konkrete råd om fett på brødskiven, forskjellen på vanlig margarin og lettmargarin, og hvordan du kan lese næringsinnholdet uten å gjøre maten unødvendig komplisert.
Et hjertevennlig kosthold er et variert kosthold der du tar hensyn til kvaliteten på fettet, ikke bare mengden. Mettet fett finnes blant annet i fete meieriprodukter, ost og fete kjøttprodukter. Umettet fett finnes i matvarer som rapsolje, solsikkeolje, nøtter, avokado, fet fisk og majones.
Poenget er ikke at du må fjerne alle matvarer med mettet fett. Et mer realistisk mål er å la umettede fettkilder få større plass når du kan, og å se på hele måltidet i stedet for å vurdere én ingrediens isolert.
Kildegrunnlaget for denne artikkelen beskriver at det å erstatte mettet fett med umettet fett, sammen med et variert kosthold og en sunn livsstil, bidrar til å opprettholde normale kolesterolverdier. Det er derfor mer presist å snakke om gode bytter enn om en enkelt «hjertevennlig» matvare.
Fett er en naturlig del av maten og gir både smak og energi. Forskjellen mellom fettkildene handler blant annet om hvor mye mettet og umettet fett de inneholder. Når du bytter ut en kilde til mettet fett med en kilde til umettet fett, kan det være et bedre valg for kostholdet ditt.
Det kan for eksempel bety å:
Et slikt bytte bør være enkelt nok til at du faktisk bruker det i hverdagen. Smak, konsistens, pris og hva du skal lage, er alle relevante når du velger produkt.
Margarin er ikke én bestemt type produkt. Næringsinnholdet kan variere, så det lønner seg å lese pakken. Se særlig etter:
Valget avhenger av hva du ønsker å oppnå. Lettmargarin kan være aktuelt hvis du også vil redusere mengden fett eller energi i pålegget. Samtidig kan en vanlig margarinvariant inneholde mer av det umettede fettet som er ønskelig når målet er å erstatte mettet fett.
Det betyr at «lett» ikke automatisk er det samme som «best» i alle situasjoner. Les næringsdeklarasjonen og velg ut fra både fettkvalitet, mengde og bruksområde.
I kildegrunnlaget beskrives Vita Hjertego lettmargarin som et påleggsprodukt laget med raps- og solsikkeolje. Det oppgis også at produktet inneholder 30 prosent mindre fett enn Vita Hjertego margarin. Produktet er først og fremst ment for brødskiven, og den høye vannmengden gjør det mindre egnet til steking og baking.
Næringsdataene i kilden er oppgitt per 100 gram:
| Næringsstoff | Mengde |
|---|---|
| Energi | 1497 kJ / 364 kcal |
| Fett | 40 g |
| Mettet fett | 8 g |
| Protein | 0,5 g |
| Karbohydrat | 0,5 g |
| Sukker | 0,5 g |
| Kostfiber | 0 g |
Opplysningene gjelder dataene som var registrert i kilden. Oppskrift og næringsdeklarasjon kan endres, så emballasjen bør alltid være fasiten når du skal vurdere et produkt du har kjøpt.
Et hjertevennlig kosthold blir lettere å følge når du lager noen få, tydelige vaner. Du kan for eksempel bruke denne enkle modellen:
Vil du ha en bredere metode for å sette sammen måltider, kan du lese mer om å bygge et sunt måltid. Det kan gjøre rådene om fett lettere å bruke sammen med resten av maten.
Et lavere kaloriinnhold sier ikke alene noe om fettkvaliteten. Se både på energi, total fettmengde og mettet fett. Vurder også om produktet passer til det du skal bruke det til.
Et margarinbytte kan være et fornuftig steg, men det kan ikke erstatte variasjon i resten av kostholdet. Måltider med grønnsaker, fullkorn, fisk, belgvekster, nøtter eller frukt kan bidra til en bredere matvarevariasjon.
Lettmargarin kan fungere godt på brødskiven, men produkter med mye vann kan egne seg dårligere til steking og baking. Følg bruksanvisningen på pakken, og velg et produkt som er laget for temperaturen og metoden du skal bruke.
Små bytter er ofte enklere å beholde. Start med én vane, for eksempel å bytte påleggsmargarin eller legge til fisk på en fast ukedag. Når det fungerer, kan du bygge videre.
Har du høyt kolesterol, hjerte- og karsykdom, diabetes eller andre sykdommer som påvirker kostholdet, bør du få råd tilpasset din situasjon. Det samme gjelder hvis du bruker medisiner og lurer på om kostholdsendringer passer sammen med behandlingen.
Et kolesterolsenkende kosthold kan være relevant ved forhøyede kolesterolverdier, men generelle råd på nett erstatter ikke vurderingen fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell.
Det avhenger av produktet. Margarin laget med raps- eller solsikkeolje kan inneholde mer umettet fett enn smør, men du bør lese næringsdeklarasjonen og sammenligne mengden mettet fett. Det viktigste er hva du velger totalt og hvor mye du bruker.
Nei. Lettmargarin kan være nyttig hvis du vil redusere fettmengden, men en vanlig margarinvariant kan samtidig gi mer umettet fett. Velg etter fettkvalitet, mengde og bruksområde.
Ikke nødvendigvis. Lettmargarin kan inneholde mye vann og være mindre egnet til steking og baking. Sjekk alltid produktets anbefalte bruk på emballasjen.
Nei. Et variert kosthold trenger ikke være bygget på absolutte forbud. Et praktisk mål er å erstatte noe mettet fett med umettet fett når det passer, og se dette i sammenheng med resten av kostholdet og livsstilen.
Et hjertevennlig kosthold handler om gode bytter og en variert helhet. Velg gjerne mer umettet fett fra blant annet raps- og solsikkeolje, nøtter, avokado og fet fisk. Når du vurderer margarin, se på både mettet fett, total fettmengde og hva produktet er laget for. Lettmargarin kan passe på brødskiven, men er ikke nødvendigvis riktig til steking eller baking.
Begynn med én endring som er enkel å gjennomføre. Over tid kan små, realistiske valg bli en naturlig del av kostholdet.
Informasjonen er generell og erstatter ikke råd fra lege, klinisk ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell.