Artrose hofte: Råd om smerter, trening og behandling

Artrose i hoften kan gi smerter og stivhet i hverdagen. Her får du en konkret oversikt over aktivitet, trening, smertelindring og når du bør kontakte lege.

Artrose i hoften kan gjøre det vondt å gå, reise seg fra en stol eller ligge på siden. Det viktigste er ikke å slutte helt å bevege seg. For mange handler god oppfølging om å forstå plagene, finne et passende aktivitetsnivå og få hjelp til å justere behandlingen underveis.

I denne artikkelen får du en praktisk oversikt over hva artrose i hoften innebærer, hvilke spørsmål det kan være nyttig å ta opp med helsepersonell, og hvordan du kan gjøre hverdagen mer håndterlig. Rådene erstatter ikke en individuell vurdering hos lege eller fysioterapeut.

Person som gjør en rolig hofteøvelse ved en stol i et lyst nordisk rom

Hva er artrose i hoften?

Artrose er en tilstand som påvirker et ledd og kan gi smerter, stivhet og redusert bevegelighet. Når hoften er rammet, kan plagene merkes i lysken, på utsiden av hoften, i setet eller videre ned i låret. Noen opplever mest smerte ved belastning, mens andre også blir plaget i hvile eller om natten.

Symptomene varierer. To personer med lignende funn kan ha svært ulik smerte og funksjon. Derfor bør oppfølgingen ta utgangspunkt i hvordan du faktisk har det, hva du ønsker å klare, og hvordan hoften fungerer i hverdagen.

Hvilke symptomer er vanlige?

Vanlige tegn på artrose i hoften kan være:

  • smerter ved gange, trappegang eller når du reiser deg
  • stivhet etter hvile eller om morgenen
  • mindre bevegelighet når du tar på sokker eller sko
  • smerter som gjør at du endrer måten du går på
  • vansker med å holde på med aktiviteter du tidligere likte

Plager fra hoften kan ligne på smerter fra rygg, bekken eller muskler rundt leddet. En undersøkelse er derfor nyttig dersom smertene varer, øker eller gjør det vanskelig å fungere.

Hva hjelper ved artrose i hoften?

Behandlingen bør tilpasses smerter, funksjon, alder, annen helse og mål for hverdagen. Tiltak som ofte inngår i oppfølgingen, er informasjon, fysisk aktivitet, trening, vurdering av vekt og medisiner ved behov. Det er ikke nødvendig å velge alt på én gang.

1. Start med et konkret mål

Et konkret mål gjør det lettere å se om tiltakene hjelper. Det kan være å gå til butikken, klare en bestemt trapp, sove bedre eller kunne leke med barnebarn uten at hoften stopper deg.

Skriv gjerne ned:

  1. Hva du ønsker å klare bedre.
  2. Når smertene vanligvis kommer.
  3. Hva som gjør plagene bedre eller verre.
  4. Hvilken aktivitet du tåler i dag.

Ta notatene med til fastlegen eller fysioterapeuten. Da blir samtalen mer konkret enn om du bare skal beskrive hvordan det har vært siden sist.

2. Bruk trening som gradvis belastning

Trening kan bidra til bedre styrke, bevegelighet og trygghet i bevegelse. Det betyr ikke at all smerte skal presses gjennom, eller at du må trene hardt. Et passende opplegg kan bestå av rolige styrkeøvelser, bevegelighet og aktivitet som du liker og kan gjenta jevnlig.

Fysioterapeuten kan hjelpe deg med å finne riktig nivå. Det kan for eksempel være øvelser for sete og lår, kontrollert oppreisning fra stol eller korte gåturer som økes litt etter litt. Hvis en aktivitet gir tydelig og vedvarende forverring, bør belastningen justeres i stedet for at du gir opp all aktivitet.

En god tommelfingerregel er å vurdere hvordan hoften reagerer senere samme dag og dagen etter. Sterkere smerter eller mer stivhet kan bety at økten ble for krevende. Da kan du redusere varighet, tempo eller antall repetisjoner og prøve på nytt.

3. Finn avlastning uten å bli helt inaktiv

I perioder med mer smerte kan det være nødvendig å veksle mellom aktivitet og hvile. Korte turer, pauser i en stol og hjelpemidler kan gjøre det mulig å holde seg i gang uten å overbelaste hoften.

Prøv å unngå lange perioder i samme stilling. Reis deg rolig med jevne mellomrom, bytt arbeidsstilling og planlegg oppgaver som krever mye gåing. En stokk eller annet hjelpemiddel kan være aktuelt for noen, men bør tilpasses riktig. Få råd fra fysioterapeut eller annet helsepersonell om bruk.

4. Vurder smertebehandling sammen med helsepersonell

Smertestillende kan være aktuelt i enkelte situasjoner, men riktig valg avhenger av blant annet andre sykdommer, alder og medisiner du bruker. Betennelsesdempende legemidler passer ikke for alle, og bør ikke brukes over tid uten at dette er avklart med lege eller apotek.

Fortell helsepersonell dersom du bruker blodfortynnende, har magesår, nyre- eller hjertesykdom, eller er gravid. Ikke kombiner flere produkter med samme virkestoff uten å kontrollere pakningen eller spørre om råd.

5. Se på vekt og vaner uten strenge kurer

For personer som har behov for vektreduksjon, kan selv en gradvis endring være en del av en samlet plan for bedre funksjon. Målet bør være et næringsrikt og realistisk kosthold, ikke en rask kur som er vanskelig å følge.

Regelmessige måltider, grønnsaker, fullkorn, nok protein og gode fettkilder kan gi et stabilt grunnlag for hverdagen. Les gjerne mer om glodende kosthold for ideer til enkle og næringsrike matvaner. Et bestemt kosthold kurerer ikke artrose, men gode vaner kan støtte energi, generell helse og et aktivitetsopplegg.

Kosttilskudd og naturmidler bør vurderes med samme forsiktighet som andre produkter. Hvis du bruker faste medisiner, kan du lese mer om naturmidler og medisiner før du prøver noe nytt.

Hva bør du spørre legen eller fysioterapeuten om?

Det kan være vanskelig å huske alt på en konsultasjon. Disse spørsmålene kan gjøre det enklere å få en plan:

  • Hva kan være årsaken til smertene mine?
  • Hvilke bevegelser eller aktiviteter bør jeg starte med?
  • Hvordan kan jeg trappe opp uten å forverre plagene?
  • Trenger jeg vurdering hos fysioterapeut?
  • Hvilke smertestillende er trygge for meg?
  • Bør andre årsaker til hoftesmertene undersøkes?
  • Når bør vi vurdere videre utredning eller henvisning?

Et godt behandlingsforløp bør også gi deg informasjon om hva du kan gjøre selv, hva helsepersonell kan bidra med, og hva som er neste steg dersom planen ikke fungerer.

Når kan operasjon bli vurdert?

En hofteoperasjon er ikke det første tiltaket for alle med artrose. Henvisning til ortoped kan bli aktuelt når smertene og funksjonsproblemene er betydelige, når andre tiltak ikke gir tilstrekkelig hjelp, og når lege vurderer at operasjon kan være riktig.

Beslutningen bør bygge på mer enn et bilde eller ett enkelt funn. Smerter, søvn, gangfunksjon, bevegelighet og hvordan plagene påvirker livet ditt, er relevante deler av vurderingen. Be legen forklare hvilke alternativer som finnes og hva du kan forvente av videre oppfølging.

En eldre studie viste behov for bedre oppfølging

Et norsk prosjekt publisert i 2013 undersøkte pasientrapportert kvalitet på behandling ved artrose i hånd, hofte og kne. Studien inkluderte 359 personer og så blant annet på informasjon, fysisk aktivitet, livsstilsendringer, smertelindring og vurdering av funksjon. I materialet svarte deltakerne i gjennomsnitt at 31 prosent av kvalitetsindikatorene var oppfylt. Studien fant også lavere oppfyllelse for tiltak uten medisiner enn for medisinsk behandling.

Funnene sier ikke hvordan hver enkelt person bør behandles i dag, og de må ses i lys av at studien er eldre. De viser likevel hvorfor det er nyttig å spørre konkret om trening, informasjon, funksjonsvurdering og ulike behandlingsalternativer, i stedet for å bare få råd om å leve med smertene.

Når bør du kontakte lege raskt?

Bestill time hos lege hvis hoftesmertene varer, øker eller begrenser hverdagen. Søk rask medisinsk hjelp dersom sterke smerter oppstår plutselig, etter et fall eller en skade, eller hvis du ikke klarer å belaste beinet. Feber, tydelig sykdomsfølelse eller en varm og rød hevelse sammen med smerter bør også vurderes raskt.

Ofte stilte spørsmål om artrose i hoften

Kan jeg trene når jeg har artrose i hoften?

Mange kan trene, men aktiviteten bør tilpasses smerte og funksjon. Rolig oppstart og gradvis økning er ofte mer hensiktsmessig enn sjeldne, harde økter. Få individuell veiledning dersom du er usikker på hvilke øvelser som passer.

Blir artrose i hoften verre av å gå?

Gange er ikke automatisk skadelig. Dersom turene stadig gir tydelig forverring, kan du prøve kortere turer, roligere tempo eller flere pauser. En fysioterapeut kan hjelpe deg å justere belastningen.

Finnes det en kur mot artrose i hoften?

Det finnes ingen enkel kur som passer for alle. Oppfølgingen handler vanligvis om å redusere plager og bevare funksjon gjennom informasjon, aktivitet, trening, eventuell medisin og andre tiltak som tilpasses den enkelte.

Bør jeg ta kosttilskudd for hoften?

Ikke start med kosttilskudd som erstatning for utredning eller anbefalt behandling. Spør lege eller apotek dersom du bruker medisiner, har annen sykdom eller vurderer et naturmiddel.

Oppsummering

Artrose i hoften kan gi smerter og stivhet, men plagene bør ikke møtes med passivitet eller med en rask standardløsning. Start med et konkret mål, få veiledning om gradvis trening, vurder smertebehandling sammen med helsepersonell og be om en tydelig plan for videre oppfølging. Kontakt lege når smertene varer, øker eller begrenser funksjonen, og søk rask hjelp ved akutte eller uvanlige symptomer.

Artikkelen er laget for generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse, diagnose eller behandling hos lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Kildegrunnlag: Osterås N. mfl., Patient-reported quality of care for osteoarthritis: Development and testing of the OsteoArthritis Quality Indicator Questionnaire, omtalt av Universitetet i Oslo i 2013.